Arkiv 2012

Januar 2012

Tidligere generalsekretær i IPPF mottar pris

Skrevet av: Anneli Rønes, 05.01.2012

IPPFs (International Planned Parenthood Federation) tidligere generalsekretær, Gill Greer, har blitt tildelt Den britiske imperieordenen for hennes fremragende arbeid over mange år for å fremme kvinner, unge mennesker, helse og menneskerettigheter.

 Greer har arbeidet for at alle mennesker skal ha lik rett til høyest mulig oppnåelig standard for helse, spesielt seksuell og reproduktiv helse. Som generalsekretær for IPPF i fem år, ledet Greer organisasjonens strategi frem til økt anerkjennelse av seksuelle rettigheter som grunnleggende menneskerettigheter, i tillegg til å utvide seksuelle og reproduktive helsetjenester til å være tilgjengelige for de fattigste og mest marginaliserte kvinner, menn og unge mennesker verden over.

Nåværende general i IPPF, Tewodros Melesse, har uttalt seg om Greers utmerkelse og sa blant annet at hun «har vært, og fortsetter å være, en talskvinne for seksuell og reproduktiv helse og menneskerettigheter, og en viktig kritisk kilde til de som søker å undergrave disse rettighetene. Hun fortjener denne anerkjennelsen, ikke bare for hennes eget arbeid, men på grunn av viktigheten av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter til alle.»

IPPF feirer 60 år i 2012, og denne utmerkelsen til Greer kick-starter årets jubileum, avslutter Melesse. Sex og Politikk gratulerer!

_________________________________________________________________________________________________


UNFPAs eksekutivdirektør om klima og befolkning

FNs befolkningsfonds (UNFPA) eksekutivdirektør Babatunde Osotimehin uttalte seg mot slutten av 2011 om utfordringer ved klimaendringer og befolkning, og kommenterte dette også i lys av unge og unges tilgang til seksuelle og reproduktiv helse. Les hans innlegg, som ble publisert i The Guardian i Nigeria her:

It is fitting that this year's UN Climate Change Conference was held in Africa, where both the current and future consequences of climate change are clearly discernible.

The short and medium-term impacts of floods and drought, and the long-term prospect of rising global temperatures and changes in rainfall patterns, will continue to make Africa Exhibit A in discussions about the implications of climate change.

Until recently, the dominant approach to analyzing the global impact of climate change has involved careful consideration of which geographic areas are likely to be most affected, which infrastructures are most vulnerable, and how to make the physical environment more resilient.

Yet, in the past several years, there has been growing recognition that people- their lives and livelihoods, health, well-being and security- should be central to our analysis of the impact of climate change.

That is why any discussion on climate change without the involvement of people is not sustainable. People must be at the front and centre of the conversation.

The world's population reached seven billion on October 31 this year, and could top nine billion by 2050.

But numbers alone don't tell the story, and an understanding of population dynamics is essential to our response to climate change.

For example, urbanisation is expanding at a rapid rate in many countries, particularly in Asia and Africa, and this will alter people's exposure to a changing climate and the resources they have to address it.

Many countries in the developing world are also experiencing significant population growth, which will put an increasing strain on the natural environment and directly impact the factors that contribute to global climate change.

Understanding population dynamics and planning for these changes is critical to addressing the long-term challenges we will face as our climate continues to change in the years and decades ahead.

We must ensure that those most vulnerable to the effects of climate change are able to adapt. Maximising the opportunities and choices available to individuals and families will contribute to both greater adaptive capacity and to better outcomes with respect to population growth and change.

Better access to health-care services, including sexual and reproductive health, and expanded access to education beyond the primary level can provide the foundation for greater resilience to the negative impacts of climate change, contribute to falling rates of infant, child and maternal death, help stop the spread of communicable diseases, and contribute to decreasing fertility levels.

These interventions, in turn, will help slow population growth, which will give developing countries more time to adapt to a changing climate.

If we are to make intelligent choices in the years ahead, we will also need to make a greater effort to involve young people in the debate. We must ensure that the leaders of future generations understand the ways that climate change will likely affect their health, education, nutrition, safety, and access to adequate housing and sanitation.

Giving young people a greater voice in climate change negotiations will encourage them to make even more positive contributions to their future, and that of our planet.

Finally, we should work to mitigate the worst effects of climate change by addressing population dynamics proactively.

Urbanisation is a case in point. Cities where the poor are marginalized and vulnerable to the effects of climate change generally represent failures of urban planning.

Strategic use of population data and population projections to plan carefully for land use, housing requirements and employment needs of an urbanising population clearly represents a more thoughtful and proactive approach.

Protecting vulnerable populations from the worst effects of climate change, engaging young people in this critical issue, and addressing the potential impact of climate change proactively would represent a people-centered approach to meeting the twin challenges of climate change and population dynamics.

And it is the approach most likely to lead to a sustainable future for life on planet earth.

_________________________________________________________________________________________________

Slår et slag for kvinnekondomet

Et lite stykke inne i årets første måned slår vi et slag for kvinnekondomet.

Kvinnekondomer, som kan brukes både vaginalt og analt, ble aldri noen stor "hit" da det ble introdusert i Norge på 1990-tallet, og forsvant fra markedet. Det er mulig å få tak i det, men fortrinnsvis blir kvinnekondomet nå gjort tilgjengelig for kvinner i sør. Hvorfor tror man at kvinnekondomet er et godt
alternativ for kvinner i sør?

Vel, kvinner i sør har like mange grunner til ikke å like det som kvinner i nord. Allikevel er kvinnekondomet viktig å tilby som en av mange måter å beskytte seg mot uønskede svangerskap og smitte på. For noen kan det bety å faktisk holde seg frisk. Kondomet kan også gi kvinner følelse av større autonomi og makt over egen kropp. Kvinnekondomet kommer i dag i forskjellige utgaver, hvor tidlige
brukererfaringer er blitt tatt hensyn til. Dagens kvinnekondom er komfortabelt,
knirker ikke og er lett å sette på plass.

Sex og Politikk anbefaler det gjerne og er glad for filmer som fokuserer på kvinnekondomet som en mulighet og som kan bidra til å avstigmatisere det.


_________________________________________________________________________________________________

Kronikk om seksuelle rettigheter i Klassekampen

Joar Svanemyr, seniorrådgiver i Norad, har skrevet en veldig viktig kronikk om tilgang til familieplanlegging som ble publisert i Klassekampen 25. januar. Artikkelen tar for seg manglende midler til prevensjon og familieplanlegging, og hvordan nettopp dette er et av de mest kostnadseffektive helsetiltakene for en befolkning som vokser og vokser.


Februar 2012

Spanske myndigheter vil begrense tilgang til abort

Skrevet av: Anneli Rønes, 03.02.12

Den spanske justisministeren har bekreftet at landets regjering planlegger å innføre nye restriksjoner mot abort. Myndighetene vil kreve at kvinner må gi en godkjent begrunnelse for deres ønske om å ta abort, noe som vil bety slutten på lovgivningen fra 2010 som ga kvinner rett til selvbestemt abort frem til uke 14. Hvis endringen går gjennom, betyr det en retur til abortlovgivning lik slik den ble bestemt i 1985. Justisministeren mener at abortloven slik den er fra 2010 "nekter den ufødte retten til liv", mens motstandere argumenterer for at en gjeninføring av restriksjoner fjerner jenters og kvinners rett til å bestemme over egen morskap, og hvor valg som omhandler deres kropp blir plassert i hendene til helsearbeidere.

Den spanske føderasjonen for familieplanlegging gikk i går, 2. februar, ut med følgende pressemelding:

The statement of the Minister of Justice, regarding the changes that the spanish government is going to do for cases of abortion to be given under the "absence of legal reproach" denies and penalizes right of women to decide freely and responsibly on motherhood, getting back to the Criminal Code of 1985, which is a clear setback in relation to women's basic rights away from most of the European laws.

Spanish Federation of Family Planning (FPFE) and its member Association oppose the idea of ​​returning to an abortion law based on assumptions similar to legistlation of 1985 (the abortion is necessary: 1) to avoid a serious risk to the physical or mental health of the pregnant woman, 2) the pregnancy is the result of rape, 3) the foetus, if carried to term, will suffer from severe physical or mental defects) as this involves:


For society:
1. Increases economic inequality among those that will always be able to afford an abortion and other citizens for whom will be difficult to access for financial constraints.
2. Limites the promotion sexual education and access to contraception as essential elements of current law. More restrictive laws are not linked to any reduction in abortions. Add barriers to contraception and the emergency contraception leads to an increased need for abortion.
3. The application of the current law has not generated any health or legal problem, nor has it increased the numbers of abortion in any autonomous region, and therefore a measure like this is against the feelings of the majority opinion prioritizes a few, based on moral, not scientific claims.
4. Ambiguous rules as above, provided that each region acts in accordance with the political ideology of their governments, leading to possible increase health inequalities.
5. Away from the prevailing legal framework in the European Union (only Ireland, Poland and Malta, have more restrictive laws than Spain).

For women:
6. A violation of their rights by denying his ability to decide about her pregnancy and her body, and to delegate its authority over a tutor or expert who decide for them.
7. Legal uncertainty as the criminalization of abortion leads to back anyone who is relying on an assumption of decriminalization can be subsequently questioned and prosecuted.
8. Lengthens and complicates the process favoring late-term abortion and illegal abortion, with grave danger to the health of women.
9. Increased psychological distress and suffering that accompany unwanted pregnancy.


For professionals:
10. Legal uncertainty and may question the placement of an alleged decriminalized and filed lawsuits against him /her.
11. Place back to the professionals, especially psychiatrists, in difficult situations because according to previous performance, over 90% of the cases were justified by them.


For the fetus:
12. Less consideration of its legal protection as well as the ambiguity imposed by the subjectivity of the expert who has to issue a report that justifies the intervention may not respect the time related to fetal viability are considered and defined itself with the current law.

Therefore we consider that the measures taken are inadequate and seek request:

The full implementation of the Law on Sexual and Reproductive Health issued in 2010, especially the inclusion of sexual education in primary and secondary school, and the universal access to contraception, including morning-after pill: as important elements, demonstrated by scientific evidence and contrary to the restrictive abortion laws, that reduce the number of abortions.

_____________________________________________________________________________________


Uke Sex på Debatten på NRK1 2. februar


Skrevet av: Anneli Rønes, 03.02.12

Etter nyheten om at antall jenter i alderen 12 til 14 som får p-piller på resept er doblet på få år - se blant annet Dagbladet og VG - tok NRK opp temaet om blant annet sexpress på Debatten som ble sendt på NRK1 i går. Med følgende overskrift for kvelden: Sexpress, kroppsfiksering og en nådeløs kamp om å være deiligst og mest populær. ER det sånn unge jenter og gutter skal ha det?, diskuterte panelet og publikum blant annet tilgang på p-piller - bør foreldrene få vite om at leger gir døtrene deres p-piller?, kroppsfiksering og press om å se best mulig ut, og ikke minst seksualundervisning. Debatten i sin helhet kan ses her.

Prosjektleder for Uke Sex, Gry Stordahl, var til stede og kunne fortelle dette om Uke Sex:

Vi har en nasjonal undervisningskampanje på 2. året, som har fått 36 000 påmeldte elever fra alle landets fylker. Med det håper vi å kunne bidra til å styrke den seksualundervisningen som skal være i skolen i dag, men som vi vet er veldig varierende.

Uke Sex er et konsept som har hatt stor suksess i Danmark, og vi har da tenkt at med et litt annerledes undervisningsprogram som har normkritisk tilnærming til både kropp og kjønn, at vi skal styrke unges handlingskompetanse når det gjelder seksuell helse og seksuell trivsel, og til å ta være på både egen og andres seksuell helse.

_________________________________________________________________________________________________


Internasjonal dag mot kvinnelig kjønnslemlestelse

Skrevet av: Solveig Hokstad, 06.02.12

6. februar er den internasjonale dagen mot kvinnelig kjønnlemlestelse, Female Genital Mutilation/ Cutting (FGM/C) - praksisen som hvert år rammer mer enn 3 millioner jenter! Dette er en praksis som må ta slutt, den undergraver jenters grunnleggende rettigheter og truer deres seksuelle helse.

I følge WHO har et sted mellom 120 og 140 millioner kvinner blitt utsatt for dette overgrepet. FGM/C betyr delvis eller fullstendig fjerning av kvinners ytre kjønnsorganer. På verdensbasis er FGM/C en av årsakene til dårlig helse og økt dødsrisiko for mødre og barn. I dag oppfordrer vi verdenssamfunnet, især politiske og religiøse ledere til å delta i kampen for å beskytte menneskerettighetene, og til å kjempe for en verden med respekt for jenter og kvinner - en verden hvor jenter og kvinner kan vokse opp uten å bli utsatt for grusomme praksiser som setter deres helse og velbefinnende i fare.

_________________________________________________________________________________________________

AVLYST Debatt: Sex i bistand?

Skrevet av: Anneli Rønes, 07.02.12

Ungdoms seksualitet er ofte et svært kontroversielt tema internasjonalt. Mange unge mennesker verden over har ikke tilgang til informasjon, veiledning, prevensjon og helsetjenester som støtter opp om deres seksuelle og reproduktive helse. I mange tilfeller får dette fatale følger.

Visste du at:
  • Svangerskapsrelaterte komplikasjoner er den største dødsårsaken blant jenter mellom 15 og 19 år i de fleste utviklingsland
  • Hvert år dør 358 000 jenter og kvinner i forbindelse med svangerskap, abort og fødsel
  • I Nigeria bruker kun 2 prosent av seksuelt aktiv ungdom prevensjon
  • 120 millioner gifte kvinner har et umøtt behov for prevensjonsmidler
  • Hver krone investert i prevensjon reduserer helsekostnadene med 1,40 krone

Norge har i dag en sterk internasjonal stemme når det gjelder å forbedre særlig jenters og kvinners tilgang til prevensjon og helsetjenester ved graviditet og fødsel. Det er viktig at norsk ungdom engasjerer seg i temaet, slik at Norge fortsatt kan spille en rolle i denne saken i fremtiden.

Sex og Politikk og CARE inviterer til debatt med ungdomspolitikere for å diskutere hvordan vi skal ivareta seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) i norsk utviklingspolitikk i fremtiden.

Panelet består av:
  • Sveinung Rotevatn, leder Unge Venstre
  • Åsmund Aukrust, nestleder AUF
  • Camilla Strandskog, internasjonalt ansvarlig Unge Høyre
  • Ebba Augusta Boye, nestleder SU
Ordstyrer: Anette Remme, ungdomsdelegat LNU

Debatten foregår på DogA (Norsk Design- og Arkitektursenter, Hausmannsgate 16, 0182 Oslo), torsdag 9. februar klokken 19.00-20.30.

Vel møtt!

_________________________________________________________________________________________________

Sex på timeplanen

Skrevet av: Anneli Rønes, 16.02.12

Kampanjeuka Uke Sex er over for i år, og i løpet av uka fikk også media opp øynene for det som foregikk i skoletimene rundt om på landets skoler. Her er noen oppslag:
Til Farsund Avis sa elver i 9. klasse ved Lista ungdomsskole at de hadde gledet seg til Uke Sex, og retter samtidig skryt til lærerne sine som har vært veldig åpne og ærlige og de har følt at de kan stille spørsmål om det de virkelig har lurt på. De har oppdaget at det ikke finnes dumme spørsmål og at de har blitt både sikrere på seg selv, samtidig som de har lært seg selv bedre å kjenne. Les hele artikkelen her.

Forrige uke var pubertet og seksualundervisning også et tema i Supernytt på NRK. Supernytt besøkte elever som deltok i Uke Sex, som blant annet prøvde seg på Utfordringen! Se Supernytt om seksualundervisning her.

Vi i Sex og Politikk er glade for at elever landet over har hatt glede av Uke Sex! Vi vil sende et spørreskjema om Uke Sex 2012 til påmeldte, og gleder oss til å få tilbakemeldinger vi kan bruke for å gjøre Uke Sex enda bedre til neste år!

_________________________________________________________________________________________________

Stortingsmeldingen om Global helse lansert 15.02

Skrevet av: Anneli Rønes, 16.02.12

Stortingsmeldingen om Global helse i utenriks- og utviklingspolitikken ble lansert i går 15. februar. Til stede på lanseringen var helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen, utenriksminister Jonas Gahr Støre, miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, generaldirektør i WHO Margaret Chan og Gro Harlem Brundtland. For å nevne noen.

På lanseringen fikk Norge skryt for sin stortingsmelding, som er den første av sitt slag. Meldingen ser på sammenhengene mellom helse som innenrikspolitikk og utenrikspolitikk. Da vi tidligere så på helse som et resultat av bedre økonomi, ser man nå hvordan bedret helse blant befolkningen kan bedre økonomien og fremme utvikling, sa David E. Bloom, professor i økonomi og demografi ved Harvard Public School of Health. Norge bevilger årlig nærmere tre milliarder kroner til globale helsetiltak over bistandsbudsjettet. Meldingen gir svar på hvor norsk innsats kan utgjøre en forskjell.

I forbindelse med lanseringen av stortingsmeldingen, ble det informert om et nytt forskningsprosjekt, ledet av Norge, som skal kartlegge den økonomiske gevinsten ved å investere i kvinners helse.

- En rekke studier har vist hvordan satsing på kvinners helse, utdanning og sysselsetting gir gode ringvirkninger for hele familier og samfunn. Vi trenger likevel mer forskning på hvordan investering i kvinners helse bidrar til økonomisk vekst. Vi tar derfor initiativ til et nytt forskningsprosjekt om dette, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

I forskningspanelets referansegruppe vil både lederen for Verdens helseorganisasjon (WHO), Margaret Chan, og lederen for FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), Michelle Bachelet, sitte. Denne ledes av utenriksminister Støre. Andre sentrale deltakere blir Bill og Melinda Gates Foundation, det medisinske tidsskriftet The Lancet, FN, WHO og Verdensbanken.

Forskningsprosjektet skal vare i 18 måneder og munne ut i en rapport med resultater i The Lancet.

_________________________________________________________________________________________________

Oslo Declaration on HIV Criminalisation

Skrevet av: Anneli Rønes, 23.02.12

I de siste årene har både antall straffeforfølgelser og antall hivspesifikke straffelover økt. Samtidig har offentlige tiltak mot hiv redusert antall nye infeksjoner betraktelig og videre forbedret livskvaliteten for mennesker som lever med hiv. De offentlige tiltakene er gjort på bakgrunn av både menneskerettigheter og bevisbasert informasjon. Nettopp på grunn av kunnskap om hivforskning og hivmedisin, revurderer nå flere land bruken av sine hivspesifikke straffelover.

Etter en dag på høynivåkonsultasjonen om "the Science and Law of the Criminalisation of HIV Non-disclosure, Exposure and Transmission", arrangert av den norske regjeringen og UNAIDS (Joint United Nations Programme on HIV/AIDS), møttes en gruppe på 20, bade privatpersoner og representanter fra NGOer fra hele verden, for å samles om dokumentet Oslo Declaration on HIV Criminalisation.

Mer informasjon om deklarasjonen finnes på hivjustice.net/oslo

Deklarasjonen kan lastes ned her.

Deklarasjonen er ikke et offisielt dokument fra høynivåkonsultasjonen, men gruppen bak støtter formålet med møtet og videre oppfordres politikere til å gjennomgå sine lover og at de videre gjør alt for å oppnå best mulig resultat med tanke på rettferdighet og beskyttelse av folkehelsa for å kunne støtte effektive, nasjonale tiltak mot hiv, og videre opprettholde forpliktelser til internasjonale menneskerettigheter.

Sex og Politikk har signert deklarasjonen, og oppfordrer andre til å gjøre det samme her.

___________________________________________________________________________________

Sex og Politikk støtter forslag om å trekke 8. mars parole

Skrevet av: Sara Rydland Nærum, 24.02.12

Sex og Politikk støtter forslaget om å trekke parolen «Bekjemp prostitusjon - bedre hjelpetiltak - legg ned Pro Sentret» fra årets 8. mars tog.

Debatten rundt prostitusjon og hvilke tiltak som skal benyttes for å bekjempe prostitusjon tar ulike former. Det må være mulig å, uansett syn på sexkjøploven og andre overordna juridiske, politiske, feministiske og idealistiske målsetninger relatert til prostitusjon, anerkjenne det gode arbeidet Pro Sentret i årevis har gjort for kvinner og menn med prostitusjonserfaring. Ottars oppfordring til å legge ned Pro Sentret med argumenter om at Pro Sentret motarbeider eller ikke støtter sexkjøpsloven er prinsipielt urovekkende. Dersom det skal bli slik at institusjoner eller organisasjoner ikke skal ha mulighet til å fronte kontroversielle saker uten å risikere å miste støtte eller bli utsatt for trussel om å bli fratatt støtte, vil det føre til et fattigere offentlig ordskifte og kneble samfunnsdebatter.

Paroleforslaget fra Ottar til 8. mars toget er et åpent angrep på Oslos eneste helprofesjonelle hjelpetiltak for prostituerte. Et angrep vi oppfordrer alle til å ta til motmæle mot. En eventuell nedleggelse av Pro Sentret ville ført til at mange mennesker mister håpet og hjelpen de trenger. Videre ville dette ført til at Norge mister en av sine viktige kunnskapsleverandører og erfaringssentre på prostitusjon.

Sex og Poltitikk ser med glede at mange organisasjoner støtter opp om Kvinnefrontens initiativ om å trekke parolen.

Les mer om debatten i
Kvinnefronten

_________________________________________________________________________________________________

Ungdomspolitikere med innspill til Rio+20

Skrevet av: Anneli Rønes, 27.02.12

FNs konferanse om bærekraftig utvikling (Rio+20) finner sted i Rio de Janeiro 20.-22. juni i år. Gjennom konferansens to hovedtemaer - grønn økonomi innenfor rammen av bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse, og organiseringen av FNs arbeid for bærekraftig utvikling, det såkalte institusjonelle rammeverket for bærekraftig utvikling - skal man diskutere hvordan man kan skape sosial og økonomisk utvikling samtidig som man tar hensyn til miljøet. Les mer om konferansen her.

Konferansen skal ende opp med et dokument, som allerede har fått følgende navn: The Future We Want. Dokumentet, kalt zero draft, forhandles fortløpende opp mot konferansen, og Norge er med i disse forhandlingene. I sine innspill har den norske regjeringen har fremhevet likestilling som et prioriteringsområde, og vi mener det er viktig å opprettholde dette fokuset, men det er også viktig at regjeringen konkretisere hva som menes likestilling. For eksempel er det ikke angitt hvilke områder som skal prioriteres, hvilke tiltak som skal iverksettes og hvem som har ansvaret for å følge opp arbeidet.

Klikk for å lese zero draft, og Norges innspill.

En rekke organisasjoner har kommet med innspill til zero draftet og det har vært et fokus på manglende referanser til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Med Norges målsetning om å fremme likestilling, synes vi derfor det er essentielt at SRHR eksplisitt inkluderes i sluttdokumentet fra Rio+20. Sex og Politikk og CARE ønsket i denne forbindelse å involvere norske ungdomspolitikere, som torsdag 9. februar ble invitert til seminar på Stortinget. Tema for dagen var nettopp SRHR og Rio+20. Blant de som holdt innlegg denne dagen var statssekretær Gry Larsen, leder for UNFPAs nordiske kontor Pernille Fenger, og lege Berit Austveg. Seminaret ble etterfulgt av en workshop hvor målet var å enes om et innspill til regjeringens arbeid med nettopp Rio+20.

Resultatet ble et dokument med klare oppfordringer om å fokusere på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, spesielt hos unge. Tilgang til informasjon, veiledning, prevensjon og helsetjenester, inkludert trygge helsetjenester ved svangerskap, abort og fødsel er blant de punktene ungdomspolitikerne ønsker at regjeringen vektlegger i sitt arbeid med Rio+20. Følgende ungdomspolitiske parti stiller seg bak dette innspillet: AUF, FpU, Rød Ungdom, SU, Senterungdommen, Unge Venstre, Unge Høyre, KrFU og Grønn Ungdom.

Vi er veldig fornøyde med engasjementet ungdomspolitikerne har vist, og glade for at alle ungdomspartiene har ønsket å stille seg bak innspillet, som kan leses i sin helhet her:

Submission from Norwegian youth parties to the Norwegian government on Rio+20

Norwegian youth parties have agreed on a joint message to the Norwegian government's work towards an outcome document in Rio+20. In the text the youth parties strongly encourages Norway to focus on sexual and reproductive health and rights, especially among youth. Access to information, counseling, contraceptives and health services, including safe health services during pregnancy, abortion and childbirth is one of the key messages that the youth parties want the Norwegian government to emphasise in the Rio+20 negotiations. The following youth parties supports the submission:

The Workers' Youth League (AUF), The Progress Party's Youth (FpU), Red Youth (RU), Socialist Youth (SU), The Centre Youth, Young Liberals of Norway, Norwegian Young Conservatives, The Young Christian Democrats (KrFU) and Green Youth.



Mars 2012

Statssekretær Fiskaa på FNs Kvinnekommisjon

Skrevet av: Anneli Rønes, 01.03.12

I sin uttalelse sa Fiskaa blant annet at likestilling og empowerment av kvinner er forutsetning for bærekraftig utvikling og må være i sentrum for politiske beslutninger». Videre fremhevet hun tre aspekt man må inkludere i dette arbeidet; seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), kvinners økonomiske deltakelse og også deres politiske deltakelse.

Sex og Politikks fagrådgiver for SRHR, Anja Sletten, uttalte følgende om innlegget: Vi er svært glade for at statssekretær Ingrid Fiskaa og den norske delegasjonen holder fanen høyt for kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter under årets kvinnekommisjon (CSW) i New York. Det er særlig gledelig at kontroversielle saker som utrygge aborter og seksuelle minoriteters rettigheter adresseres i så tydelige ordelag. Vi noterer oss også med glede at statssekretæren understreket at likestilling er en forutsetning for bærekraftig utvikling i gårsdagens tale, og at likestilling derfor er et svært viktig tema å ta med inn i Rio+20 forhandlingene, fortsetter Sletten. Å styrke kvinners beslutningsmakt over egen kropp og reproduksjon er svært viktig for å oppnå likestilling mellom kjønnene, og å øke kvinners tilgang til reproduktiv helse er et tiltak som binder sammen de sosiale, økologiske og økonomiske pilarene i bærekraftig utvikling. Det er også et område hvor det virkelig trengs en økt innsats. Sex og Politikk applauderer derfor den norske regjeringens tydelighet på dette området, og forventer at engasjementet for kvinners reproduktive rettigheter tas med videre til Rio.

Hele innlegget til Fiskaa kan leses her.

_________________________________________________________________________________________________

Ny informasjonsfilm om abort i Irland

Skrevet av: Sara Rydland Nærum 02.03.12

Irish Family Planning Association (IFPA) har laget en ny video for å bekjempe myter og feilinformasjon om tilgang til abort i Irland. Med videoen ønsker IFPA å endre måten irene snakker og tenker om abort i landet. Diskusjoner om abort bør bygges på fakta, uttaler IFPA.

Temaet abort blir ofte dysset ned i Irland. Når dette først debatteres, er det ikke uvanlig at myter og fakta presentert ute av kontekst. Selv grunnleggende spørsmål rundt abort er uklare for mange, for eksempel om abort er tilgjengelig i visse tilfeller, hvilke kvinner som tar abort, og hvilke grunner disse kvinnene har for å velge å avslutte en graviditet.

For å avkrefte mytene som stigmatiserer kvinner som søker aborttjenester, har IFPA har derfor laget en ny video om abort i Irland. «Denne animasjonen forteller sannheten om abort i Irland, og er tenkt som et bidrag for å endre oppfatninger blant befolkningen, for å informere og for å bekjempe stigma», uttaler IFPA.



___________________________________________________________________________________________________

Gry Larsen i debatt på IPPF-arrangement

Skrevet av: Anneli Rønes, 06.03.12

Tema for debatten var «Women's empowerment and sustainable development - have we failed?». I panelet satt Norges statssekretær Gry Larsen, samt vinner av Nobels Fredspris 2011, Leymah Gbowee, den britiske ministeren Stephen O'Brien, parliamentarisk undersekretær i DFID (Department for Internaional Development), direktør i avdeling for Gender Wuality i UNESCO, Saniye Gulser Corat og Tewodros Melesse, generaldirektør i IPPF).

Beskjeden fra debatten var at det globale samfunnet må fokusere på kvinner og jenter i utviklingsspørsmål ved å la de spille en mer aktiv rolle i egne valg, i tillegg til å sikre tilgang til gode og billige seksuelle og reproduktive helsetjenester, samt til utdanning.



_________________________________________________________________________________________________

YSAFE, vår internasjonale ungdomsorganisasjon!

Skrevet av: Magnhild Bøgseth, 06.03.12

Den andre helga i februar møttes 41 ungdommer fra 41 ulike land i Brussel. Det var YSAFEs (IPPF - International Parenthood Planning Federation sitt ungdomsnettverk) årsmøte, og temaet var "society, sexuality and pleasure". Vi var representanter fra Skandinavia, sentral- og øst-Europa i tillegg til sentral Asia, altså en gruppe med stor diversitet av kulturer og språk.

Etter å ha møttes i lobbyen tidlig fredag morgen lå helga klar for oppdateringer, presentasjoner og workshoper. En av de
mest populære delene av hele helga var presentasjonen vi fikk om årsmøtets tema, av Doortje som jobber i IPPF. Den ledet til disse spørsmålene; hvorfor er ikke de positive delene av sex inkludert i seksualundervisninga? Kunne dette la seg gjøre? Bør dette være inkludert i seksualundervisning fremover?

Vi hadde også en spennende sesjon om "positive messaging", som gikk ut på å trene på hvordan vi skulle få frem budskapet vårt på en effektiv måte i møte med andre. Her brukte vi lovgivning på abort som eksempel, da dette også er svært aktuelt siden flere land i Europa nå prøver å kriminalisere abort. At flere av representantene hadde førstehåndserfaring fra å jobbe med dette gjorde det hele enda mer spennende og aktuelt.

Interessante erfaringer og ulike bakgrunner i kombinasjon med spennende tema og gode presentasjoner gjorde denne helga lærerik og inspirerende. Vi fikk også valgt nytt styre for de neste to årene i YSAFE, og gleder oss til å se hva de og oss andre får til i tiden som kommer!

_________________________________________________________________________________________________

FN: historisk debatt om LHBT

Skrevet av: Anneli Rønes, 08.03.12

Rapporten fra desember, som ble lagt frem av FNs høykommisær for menneskerettigheter, kartlegger i følge UD «massive og systematiske menneskerettighetsbrudd på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet». Den slår fast at menneskerettighetsrådet og FNs medlemsland er forpliktet til å adressere brudd på menneskerettigheter som begås på grunnlag av en persons faktiske eller antatte seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

Blant tiltakene som har blitt foreslått er blant annet avkriminalisering av homofili, bekjempelse av straffefrihet for drap og andre alvorlige overgrep, systematisk registrering av slike overgrep, samt informasjons- og holdningskampanjer overfor politi, rettsvesen og i skolesektoren, skriver LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) som var til stede under debatten i FN i går.

- Vi er selvfølgelig spent på hvilke av anbefalingene Menneskerettighetsrådet vil følge opp videre. Det er viktig med en eller annen form for struktur for å forankre dette arbeidet videre. Vi håper at vi får igjennom at seksuell orientering og kjønnsidentitet blir et årlig tema, med årlige rapporter som går mer i dybden, og en årlig paneldebatt, sier Marna Eide, internasjonal rådgiver i LLH.

Forut for både rapporten og gårsdagens debatt er FNs resolusjon om menneskerettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet, fremmet av Sør-Afrika og vedtatt i fjor sommer. Sør-Afrikas vise-minister for internasjonale relasjoner og samarbeid, Marius Fransman, uttalte i forrige uke at Sør Afrika kommer til å fortsette å ta en ledende rolle på dette feltet internasjonalt. Han sa samtidig at Sør-Afrika har en rekke utfordringer i eget land når det gjelder å beskytte folk mot vold basert på seksuell orientering og kjønnsidentitet, og at de er i ferd med å sette i verk nasjonale prosesser for å gjøre noe med dette. Det er slik at Sør-Afrika er det eneste landet i Afrika hvor ekteskap mellom to av samme kjønn er lovlig. I landets grunnlov av 1994 ble diskriminering på grunnlag av seksuell orientering forbudt, som det første landet i verden. Likevel er fordommer mot lesbiske, homofile og transpersoner. Rapporten «We'll Show You You're a Woman» publisert av Human Rights Watch i desember 2011, slår fast at lesbiske, homofile og transpersoner blir konfrontert med diskriminering, vold og hat i Sør-Afrika.

- Det er utrolig flott at Sør-Afrika leder dette arbeidet, til tross for intens motstand fra en del andre afrikanske land og fra organisasjonen av islamsk samarbeid. Og veldig oppmuntrende at de forplikter seg til å fortsette med det, sier Marna Eide.

- Norge støtter mange modige mennesker verden over i deres arbeid for grunnleggende rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Dette handler om liv og død for de det gjelder og det er vår plikt å støtte deres arbeid, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Paneldebatten fant sted under årets Menneskerettighetsråd, FNs sentrale menneskerettighetsorgan. Menneskerettighetsrådets mandat er «å fremme internasjonal respekt og beskyttelse av menneskerettighetene. Menneskerettighetsrådet arbeider med grove og systematiske brudd på menneskerettighetene, og gir anbefalinger og råd til medlemsstatene og FN-systemet».

Rapporten "Discriminatory laws and practices and acts of violence against individuals based on their sexual orientation and gender identity" kan leses her.

Sex og Politikk gleder seg over at en slik debatt endelig tas i FN, og ser frem til å høre mer om hva som kom ut av debatten.



April 2012

Norge medarrangør for side event i CPD



_________________________________________________________________________________________________

Om FNs kommisjon for befolkning og utvikling

Skrevet av: Anja Sletten, 23.04.2012

Hva er FNs kommisjon for befolkning og utvikling, og hvorfor er den viktig? Berit Austveg, lege og forfatter av boka «Kvinners helse på spill» (2006) har vært med i Norges offisielle delegasjon til kommisjonen to ganger og svarer på våre spørsmål om kommisjonen.


Hvordan ble FNs kommisjon for befolkning og utvikling startet?

Kommisjonen har eksistert så lenge FN har eksistert, men den skiftet navn etter den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling, avholdt i Kairo i 1994 fra «Befolkningskommisjonen», til «Befolknings- og utviklingskommisjonen». Under konferansen i Kairo ble det utviklet et handlingsprogram, på engelsk kalt ICPD (kort for International Conferance on Population and Development) Programme of Action, på norsk ofte kalt handlingsplanen fra Kairo(konferansen).


Hvorfor er kommisjonen viktig, etter ditt synspunkt?

Befolknings- og utviklingskommisjonen samler representanter fra medlemslandene og observatører, og er den forsamlingen som skal "passe på" handlingsprogrammet fra Kairokonferansen i 1994, det vil altså si å se til i hvilken grad det settes ut i livet. Kairokonferansen var første gang verdenssamfunnet omfavnet begrepet reproduktiv helse, og kvinners helse ble satt i fokus. Det erstattet da paradigmet om at verden holdt på å eksplodere på grunn av kvinners fødeevne. Det var stor endring oppfatning, som har fått praktisk betydning. Vi skulle selvfølgelig ønske at det hadde fått enda større betydning, men det var enormt viktig fordi det anga en ny retning som tok utgangspunkt i kvinnenes situasjon og (manglende) rettigheter - og dette spiller naturligvis en sterk rolle for tiltakene som iverksettes. De årlige møtene i Befolkningskommisjonen sier også noe om stemningen globalt. Det er viktig i seg selv, og blir enda viktigere når verdenssamfunnet om et par år skal bli enige om hvordan man skal fortsette handlingsprogrammet som ble vedtatt i Kairo. Dette avgjøres under «UNGASS» (UN General Assembly Special Session) høsten 2014.


Hvorfor er seksuell og reproduktiv helse en så viktig del av denne kommisjonen?

Denne FN kommisjonen behandler spørsmål knyttet til befolkning og utvikling, og da er seksuell aktivitet og reproduksjon nødvendigvis en svært sentral tematikk. I den tidligere nevnte konferansen i Kairo i 1994, tok man svært viktige skritt bort i fra et syn på befolkningsvekst som primært noe som skulle kontrolleres, og satte heller individets - og særlig kvinnens - rettigheter i sentrum. At menneskers seksualitet skal være villet og i likeverdige forhold, skje under trygge forhold, og at de kvinnene som ønsker å få barn, skal kunne få dem når de vil og med hvem de vil, er helt sentralt i handlingsprogrammet som ble vedtatt i Kairo.


Årets kommisjon finner sted i New York fra 23. - 27. april. Her forhandles det om et sluttdokument. Hva er dette sluttdokumentet og hvordan brukes det?

Sluttdokumentet er en resolusjon, altså en uttalelse som alle deltakerne skal bli enige om. Det er også mulighet for en avstemning, men det er noe en prøver å unngå fordi det kan svekke den innflytelsen dokumentet kan ha - i FN er det viktig å forhandle seg til enighet. Sluttdokumentet skal reflektere hvordan verdenssamfunnet ser på de spørsmålene som er oppe til drøfting innenfor kommisjonens tematiske område, altså et utvalgt hovedtema som har betydning for spørsmål knyttet til befolkning og utvikling . I år er hovedtemaet ungdom. Spørsmålet om bruken av resolusjonen er litt kinkig: Det kjedelige, byråkratiske svaret er at det brukes som grunnlag for andre dokumenter - og at det dermed spiller en rolle som retningsgivende dokument. Men det kan også ses som en test på hva det er representantene for landenes regjeringer kan bli enige om. Dette høres kanskje rart ut, men reproduktiv helse er erfaringsmessig noe av det vanskeligste å oppnå enighet om innen FN. Dette kom nylig til uttrykk i Kvinnekommisjonen hvor man ikke klarte å bli enige om en sluttresolusjon fordi uenighetene omkring seksuell og reproduktiv helse og rettigheter var for stor.

At ungdom er temaet for årets kommisjon er nevnt så vidt allerede.. Hva tror du blir de store temaene som blir debattert i forbindelse med ungdom som hovedtema?

Erfaringsmessig er de to vanskeligste temaene innen reproduktiv helse abort og ungdomsseksualitet. Når en i år skal diskutere ungdommer, kommer helt sikkert abortspørsmålet opp på nytt, og abort er spesielt viktig for ungdommer fordi det ofte går mange år fra ungdommer starter et seksualliv og til de ønsker seg barn. Graviditeter er ofte uønsket hos de unge, og de står i særlig fare for farlige aborter fordi de ikke har penger eller kontakter som kan gi dem trygge aborter. Det som i tillegg er spesifikt for ungdommer gjelder deres egne rettigheter, altså rett til seksualopplysning og til tjenester, uten at foreldre trenger å gi samtykke eller må sensurere det ungdommene skal få tilgang til. Her blir det ofte såre og vanskelige diskusjoner om familiestrukturer, omsorg og kontroll. Også hos oss er jo dette vanskelige temaer, slik vi nylig så i diskusjonen som blusset opp etter at det kom frem opplysninger om at noen få 12-åringer fikk piller. Slikt vekker ofte mye følelser og sensasjonsmakeri på nasjonalt plan fordi det ofte tolkes som om man promoterer seksuell aktivitet. På globalt plan skal en i tillegg håndtere svære kulturelle forskjeller på disse områdene, så det er ikke rart at det kan bli høy temperatur og vanskelig å komme til enighet.


Har kommisjonen og sluttdokumentet man ender opp med egentlig noen praktisk betydning, og i så fall - for hvem?

Vi som er glade i FN tror selvfølgelig at det får betydning. Kommisjonen møter er tredelt: Det er taler fra de ulike deltakerne, det er en faglig gjennomgang av viktige temaer, og det er altså forhandlingene som sluttdokumentet eller resolusjonen, som det heter på FNsk. Den faglige delen er viktig, der legger ulike deler av FN-systemet fram forskningsresultater, ofte i veldig pedagogiske og gode rapporter. Dette er jo opp til alle og enhver å benytte dette materialet, og annet stoff fra den gode hjemmesiden til kommisjonen og til Population Division i FN-sekretariatet. Siden det i år er ungdommer som er temaet, er det allerede mye nyttig informasjon om hvordan situasjonen er for ungdommer rundt om i verden, og kommisjonen fører til kunnskapsproduksjon er viktig i seg selv. Kommisjonen har også en viktig normgivende funksjon for FN-organisasjoner, og særlig for UNFPA. FN er ikke et overnasjonalt som kan kommandere stater, men i prinsippet et frivillig samarbeid mellom selvstendige nasjoner. Befolkningskommisjonen reflekterer en kombinasjon av faglighet og politikk, og den enigheten en kommer fram til gir føringer for hvordan FN kan jobbe på dette området, og kan også få betydning for hva de enkelte landene gjør.


Vatikanet er kjent for å spille en svært aktiv rolle når det gjelder å sabotere progressiv politikk på området for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Kan du si litt om Vatikanets rolle i kommisjonen, og hvordan de bruker sin status som "observatør"?

I praksis er det ingen forskjell mellom medlemmer og observatører blant statene, og Vatikanet, eller mer korrekt Den Hellige Stol, som er navnet på "staten", deltar derfor på lik linje med de statene som er fullverdige medlemmer av FN. Det problematiske med Vatikanet er at de hamrer på noen prinsipper og normer, og ser helt bort fra konsekvensene av det de forfekter. De er ofte retorisk meget dyktige, og virker som en svært konservativ kraft som ofte får sterkt katolske land med seg. Dessuten kan en del utviklingsland, som for eksempel har streng abortlov og forbud mot homofili, følge dem i deres strenge retorikk om familiens og tradisjonens betydning. På kommisjonens møte i fjor, snakket de mye autentisitet: Autentisk kjærlighet, hvor en ikke trenger prevensjon eller abort, og autentisk liv. Mot dette vil jeg hevde at levende menneskers faktiske liv utgjør autentisiteten. "Autentisk" betyr ekte eller opprinnelig, i motsetning til det som er falskt. Det er et vakkert ord, og i Vatikanet velger de sine ord med omhu. Men det blir hult, ukjærlig og brutalt når de snakker om autentisitet og ser bort fra hvordan mennesker faktisk lever sine liv. Når de fleste uønskede graviditeter avbrytes, og kvinners liv ødelegges der disse abortene ikke utføres på en trygg måte, blir det en grusomhet å neglisjere disse kjensgjerningene fordi abort strider mot en norm. Og at Vatikanet nå er tilbake til fordømmelse av moderne prevensjon, som vi vet fører til flere aborter, viser etter min mening at de er langt fra det ekte, det autentiske, i betydningen faktiske mennesker faktiske liv.


Opposisjonen mot SRHR har blitt sterkere i internasjonale fora de siste årene. Hvordan manifesterer dette seg under hendelser som kommisjonen for befolkning og utvikling?

Det kommer en del utsagn som for noen år siden ville vært omtrent umulig. Russland har for eksempel blitt meget konservativt. Men selv om Russland nå er en konservativ stemme i forhandlinge, har det i de senere årene blitt bedre tilgang på prevensjon i det landet, og aborttallene har gått ned. Jeg vet ikke om det er at den russisk ortodokse kirken har fått mer makt, eller om det er den berømte pendelen som svinger. Overraskende er det også at Canada nå er en konservativ kraft. Det landet har verdens mest progressive abortpolitikk, idet lovgivningen anser abort som en sak samfunnet ikke skal legge seg borti, det er en sak mellom en kvinne og hennes lege. Og så har de plutselig blitt konservative i mange familiespørsmål og når det gjelder reproduktiv helse. Slikt er overraskende.


Forholdet mellom befolkning og utvikling er to temaer som antakelig kommer til å få mer oppmerksomhet de kommende årene på grunn av befolkningsveksten i verden. Hva er det viktigste å få frem når man debatterer befolkning og utvikling, med utgangspunkt i handlingsplanen fra Kairo, fra ditt ståsted?

Vi ser nå en befolkningsøkning til tross for at fruktbarheten globalt går ned, fordi det fins store kull av unge mennesker i fruktbar alder. Med den store ungdomspopulasjonen verden nå har vil økningen fortsette i noen år. Miljøbevegelsen har dessuten mange steder tradisjonelt presset på for befolkningskontroll, og det er nå et økende engasjement for klimaendringer og miljøvern. Det er ganske stor nervøsitet i kvinneorganisasjoner verden over for at dette til sammen vil lede til en ny omgang med befolkningskontroll i betydningen press og tvang på kvinner. Handlingsprogrammet som ble vedtatt i Kairo omhandler både demografi, kvinnefrigjøring og reproduktiv helse, og det var denne kombinasjonen som var en nyskapningen globalt. Den bygger på kunnskapen om at hvis kvinner får velge sine livsbetingelser, vil de kombinere det å få barn med utdanning og et givende yrkesliv. Det trengs altså mye mer enn spiraler og P-piller, og også mye mer enn reproduktive helsetjenester. Handlingsplanen dreide seg både om helsetjenester, som skulle være av god kvalitet og tilgjengelige, og om de underliggende forholdene. Krevende, men viktig og nødvendig.

_________________________________________________________________________________________________

Make Art, Stop Aids

Written by: Zandile Mqwathi, 24.04.2012

On the 12th April 2012 a group of 12 Through Positive Eyes South Africa participants gathered with excitement and ambiguity of what to expect at the Themba Interactive Theater in Braamfontein, Johannesburg to attend the TPE (Through Positive Eyes)/ DFL (Dance For Life) 11 Day Theater Intensive Workshop that started on the 12th April and ended on Sunday 22nd April 2012.

It has been about 2 years since the participants last saw each other and there was joy, hugs and kisses as they celebrated each other's health and long life. This development was organized by TPE, Gideon Mendel (legendary photographer) and DFL, Warren Nebe (Themba Interactive Theater, Director). The training awarded its participants an opportunity to interact with the Professional actors from Drama for Life as they created an innovative fusion of photography and drama, which grew from the Through Positive Eyes Stories to produce an original theater piece based on true stories.

To wrap up the project the participant's still images will be exhibited at the Museum Africa, Johannesburg on the 12th May 2012 and will run for three weeks giving local High Schools a chance to come and learn about the lives of those who live with HIV. The project aims to inspire new forms of artistic advocacy through the dramatic production.

_________________________________________________________________________________________________

Morten Wetland om unges rettigheter i tale i CPD

FN-ambassadør Morten Wetland holdt i går et innlegg om unges menneskerettigheter i den 45. sesjonen til FNs kommisjon for befolkning og utvikling. Talen kan leses under.

Chair,

To be young can and should be beautiful.

But it is also very complicated.

More than anyone else, the young face fundamental questions:

Who am I, what is my identity, and what can I do to widen my options and choices in life?
And what other people have the power to take decisions about my life, and by what right do these people, belonging to past and present generations, have that power?

Chair,

It is for this Commission to widen people's personal freedom and to decide on frameworks that will enable people, not least young people, to make informed choices

  • about their good health and well-being
  • about when to have children
  • and the spacing of those children

18 years after the adoption of the Cairo Programme of Action, the world is witnessing the largest generation ever entering sexual and reproductive life. They aspire for education. Then they aspire for working opportunities, and for possibilities to have influence on society.

Since Cairo we have gained impressive new knowledge about what needs to be done to enable the young to take charge of their own destiny, which includes dealing with existential questions: We have it in our power to promote and protect their human rights.

In our view, but I regret to say, not in the view of all of us this includes their sexual and reproductive rights.

First,

We know that comprehensive sexuality education helps young people to cope with their identity, their sexuality and their fundamental decisions in life. In fact, girls and boys who receive comprehensive sexuality education are more likely to postpone sexual debut and protect themselves from abuse, unwanted pregnancies and sexually transmitted infections. In essence, this education gives them knowledge and skills that enables them to protect themselves.

Comprehensive sexuality education is not about encouraging children to experiment with their sexuality or indoctrinating them into non heterosexual lifestyles as some, regretfully, are falsely claiming.

Second,
A particular focus on girls and young women is required because of their vulnerabilities and specific needs. Early and forced marriages and early pregnancies can be a health risk and also deprive young girls of the opportunity to get educated, make a living, being a voice in society. We need to change this and allow them to reach their full potential - to make choices about their own lives, free of coercion, discrimination and any kind of violence.

Third,
We know that in countries where abortion is illegal, both the number of abortions and the number of women dying from abortions increase.

Thus it is false, as some claim, that those of us who promote and protect the human right of women to choose abortion as a way of dealing with unwanted pregnancies also promote abortion. On the contrary. I do not know of any country or government that favours abortions as such. The issue is now and in the future: Who should make the ultimate decision. The women? Or the custodians of old cultural or religious rules?Empirical evidence shows that those who oppose legal abortion actually contribute to promoting the use of abortion, of unsafe abortions and unnecessary deaths.

And this leads me to my last point with regards to human rights:

We know that all around the world - in all countries and in all cultures, subscribing to all religions - millions of people have sexual orientations that differ from the majority.
We know as well that millions of gays, lesbians and transgender persons, in all regions of the world, are being exposed to violence and harassment because of their sexual orientation and gender identity.

This is a grave violation of their human rights, and this Commission must speak loudly to help bring this discrimination to an end!

Mr. Chair,

This has been a statement on the human rights of young people. Before I close, let me make a final point on the relationship between human rights and development:
We know that promotion and protection of human rights is not a product of - but a significant contributor to development. And that those countries that fail to recognize this pay the price themselves.

Thus it is false, as many claim, that respect for everyone's human rights must wait until a country reaches a certain level of development.

On the contrary; a rights-based approach to development is the only decent and effective way to go. We hope this will inspire all colleagues, to help us agree to an outcome document based on evidence and human rights!

Thank you.

_________________________________________________________________________________________________

Norges ungdomsrepresentant fikk tale i CPD

Publisert: 24.04.2012

Norges ungdomsrepresentant og LNUs delegat til FNs kommisjon for befolkning og utvikling, Anette Remme, talte i dag på vegne av Norge. Her er hennes innlegg:


Access to sexual and reproductive health and rights is important for the individual well-being, for public health and for achieving gender equality. Luckily, in Norway, these facts are accepted. And the involvement of young people in these efforts are particularly valued. Norwegian adolescents and youth are organized and represented in political organs. I here represent the Council of child and youth organizations, on behalf of the Norwegian delegation. I want to extent
my gratitude for this opportunity, and remind you all of the important resources available to us this week, in the young delegates and observers present. Make sure to listen to their experiences and opinions.

It is especially important that young people get the means to make healthy and informed choices about our sexuality, based on our own needs and limits. For all these reasons, comprehensive sexuality education, access to cheap contraceptives, free and confidential sexual health services are an integral part of the Norwegian health care and education system. Civil society organizations are also important as source of information and platforms where young people can engage and interact. For example, the queer youth movement is creating an important safe space
for lesbian, homosexual, bisexual and trans youth. Trough such channels much information about sexual health and rights are shared.

Simultaneously however, Norwegian adolescents and youth express their concerns about the high rates of sexually transmitted infections and the fact that many are still exposed to discrimination due to their sexual identity. HIV infection rates in Norway are relatively low, also among adolescents and youth. The vulnerability for HIV/AIDS among young people is recognized, but still many young people have insufficient knowledge of HIV and how it is transmitted.

There is room for improvement of the quality of comprehensive sexuality education in school, and it should be made sure that young people get equal access to information, sexual health services and counseling across the country. More focus should be given to identity and personal integrity, as essential supplement to the otherwise technical information given about sexual acts and contraception. Crucially, in order to prevent stigma and abuse; young people need spaces for open dialogue, they should be empowered in relation to their own body and learn to respect
people's differences. Teachers' education must include comprehensive sexuality education, so that teachers get competence before they teach about sexuality.

Women's sexual and reproductive health have been given priority in Norway so that women can decide freely over their own bodies and obtain the highest standard of physical and mental health. This is especially important for young women, who in many ways are in a vulnerable position. Recent numbers show that Norway has low birth rates and relatively low abortion rates among adolescents and youth. The rates have been reduced since abortion was legalized in 1979. Among adolescents the abortion rates have never been lower than now. Female birth control is given free of charge for girls under the age of 20, and young people access abortion services for free, without parental consent.

Adolescents and youth is a time for change. It is a time for excitement, joy, new experiences and new demands. It is also a time of insecurity, rupture and challenges. I certainly hope we manage to continue bearing in mind this celebration of youth as well as the challenges, but most importantly the needs young people identify for themselves must be at the center of our attention.

Thank you for your attention!

_________________________________________________________________________________________________

Sex og Politikks Anja Sletten talte til FNs CPD

Publisert: 27.04.2012

Young people's sexual and reproductive health and rights - a moral imperative


In the whole range of cultures across the globe, there is ambivalence towards adolescents' sexuality. This is reflected in hesitation in respecting, protecting and fulfilling their sexual and reproductive human rights. Young people pay a high price for this; with unnecessary stress and unhappiness, with ill-health and even with death. Sexual and reproductive choices and experiences at young age have life-time consequences.

With our collective knowledge we are now better equipped than ever before. There is a lot of solid evidence on what promotes adolescents' health and reduces risks. Comparison between the diverse situations in the world informs us about what promotes and what hinders good health. Assessment of effects of societal changes in one area can be important lessons learned for others. Solid information is all more important in areas that are so deeply entrenched in our cultures as societies, and psychologically for us as individuals. Real life can be very different from what religions and societies prescribe. Policies that are not built on real people' s real lives become inhumane. And it is unjust, immoral and inhumane that adolescents pay a high price for lack of effective action.

We now know that comprehensive and evidence based sexuality education gives youngsters tools for a better life and more responsible decision making in intimate relations. Such education should be based on the need of children and adolescents, and not be censored by parents or guardians.

Accessibility to health care includes financial accessibility. Young people have poor access to money. It is therefore of vital importance that health systems financing takes into account that reproductive health services to adolescents should be free of charge. Even in rich countries free services, including contraceptives free of charge, has been shown to make a big difference in terms of use of services and in health outcomes.

Induced abortion is maybe the most contentious issue within reproductive health. Again, knowledge should be our resort, and policies should be based on evidence rather than on myths. We know that most unwanted pregnancies are terminated, regardless of whether it is safe or not, and regardless of whether it is legal or not and therefore whether or not it has societal approval. Young girls are less often than older women able to realize that they are pregnant early in the pregnancy, and late abortions are more risky than early ones. Moreover, young girls are less able to access funds for a safe abortion, or even for treatment of abortion complications. Unsafe abortion is therefore a special concern for young girls. Laws and policies should be based on what is known to give the best outcome in terms of life and health. A real, honest pro-life stand would be to entrust girls and women to be moral agents and able to take ethically based decisions, and to have health services that support and respect these decisions and give them the necessary services, including safe, legal abortions. This approach has now been proved to protect health and save lives of women. And access to safe, legal abortions actually decreases the resort to abortion when combined with access to contraception, including emergency contraception.

Knowledge and values should be the basis for policies. There is a lot of support for reproductive health at the top level globally, manifested in the MDG 5. Also among heads of states there is a lot of support. There is an urgent need to have political will also at the local level, where so many important decisions are made in terms of prioritization in health care, education and family concerns. Such political struggles need to take into account the local situations and the best strategic approaches to delicate but extremely important issues. The high number of adolescents today is in itself a reason for urgent action. The potentials as well as the vulnerabilities of adolescents need to be acknowledged, and the future of sexual and reproductive health and rights needs to be shaped with the full involvement of young people.

_________________________________________________________________________________________________

Bent Høie tar opp hivsituasjonen på Stortinget

Publisert: 30.04.2012

I
nterpellasjon fra representanten Bent Høie til helse- og omsorgsministeren:
«Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser at det i 2011 ble diagnostisert 269 nye hivsmittede i Norge, 190 (71 pst.) menn og 79 kvinner. Blant menn som har sex med menn, fortsetter hivtallene å øke, og smittesituasjonen i denne gruppen mener Folkehelseinstituttet gir grunn til bekymring. Blant menn som har sex med menn representerer antallet smittede i 2011 det høyeste noe år og en tredobling av antall tilfeller i forhold til situasjonen for ti år siden. Over halvparten er smittet i løpet av de to siste årene. Dette viser at det er behov for både forsterket og målrettet innsats mot denne gruppen og det er behov for å tenke nytt rundt arbeidet for å stoppe spredningen av hiv. Hva vil regjeringen gjøre for å snu denne utviklingen?»

Bent Høie (H) [11:16:58]: I 2011 ble det diagnostisert 269 nye hivsmittede i Norge - 190 menn og 79 kvinner. Folkehelseinstituttet anser fortsatt hivinfeksjon som en av våre mest alvorlige smittsomme sykdommer, med store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Blant menn som har sex med menn, MSM, ble det påvist 97 hivtilfeller i 2011 mot 85 i 2010. Dette er det høyeste antallet hivpositive påvist i denne gruppen noen gang og representerer en tredobling av antall tilfeller i forhold til situasjonen for ti år siden. Andelen hivpositive MSM med innvandrerbakgrunn har vært økende de siste årene. Av de 97 tilfellene av smittede meldt i 2011 er det 27 med innvandrerbakgrunn. 17 av disse ble smittet etter ankomst til Norge.

Omfanget av ubeskyttet sex blant menn som har sex med menn, er betydelig. Samtidig er det en betydelig andel MSM som ikke tester seg for hiv og andre seksuelt overførbare sykdommer ofte nok. En rapport som Folkehelseinstituttet har medvirket til, viser at 30 pst. ikke brukte kondom ved siste samleie med tilfeldig partner. Denne andelen er høyere blant hivpositive deltakere. Minst en tredjedel var usikker på sin hivstatus, og kun 56 pst. hadde testet seg for en seksuelt overførbar sykdom det siste året. Bruk av alkohol og illegale rusmidler var utbredt, særlig blant hivpositive som svarte på undersøkelsen. 72 av de norske deltakerne i undersøkelsen oppga at de var hivpositive. De fleste av disse hadde hørt hiv omtalt på en negativ måte. Studiene avdekket også homohets. Nesten 40 pst. av respondentene i Norge hadde opplevd hets det siste året.

Dette er veldig alvorlige tall. Norge har forpliktet seg gjennom FNs resolusjon til å redusere nysmitte med 50 pst. Så i et av verdens rikeste land, med et høyt utdannelsesnivå og en god tilgang til helsetjenester, viser resultatene det stikk motsatte enn forpliktelsene som Norge har gjennom FN. Vi har mislyktes. Regjeringens hivstrategi for perioden 2009-2014, som nå er halvveis, har som ett av to hovedmål at nysmitte skal reduseres, særlig i grupper med høy sårbarhet for hiv. Aldri før har antallet nysmittede i denne gruppen vært høyere enn i 2011. Delmålene i regjeringens strategi er:

- øke kunnskap

- redusere stigma og diskriminering

- redusere nysmitte

- redusere mørketall gjennom tidlig avdekking og testing

Jeg tør påstå at utviklingen går i feil retning på alle disse fire delmålene. Ungdom i dag vet mindre om hiv enn på 1990-tallet. For første gang er en hivpositiv som ikke har smittet en annen mann, tiltalt av statsadvokaten etter hivparagrafen, vi har aldri hatt flere nysmittede blant menn som har sex med menn, og Helseutvalgets prosjekt med lavterskeltesting av risikogrupper blir hengende i en tynn tråd på grunn av byråkrati i Helsedirektoratet. Det er altså stryk, stryk, stryk, stryk på alle de fire delmålene i strategien.

Det er behov for at hivstrategien følges opp gjennom både ressurser og politisk oppmerksomhet. Vi må bruke den kunnskapen vi har, og sist, men ikke minst må vi sørge for at tilbud som vi vet virker, igangsettes raskt.

Kondom er det mest effektive prevensjonsmiddelet. Det har ingen bivirkninger, det er billig, det hindrer hiv og andre smittsomme kjønnssykdommer, og det reduserer faren for kreft - et fantastisk virkemiddel å bruke på mange områder. Men hvorfor bruker vi da ikke mer tid og ressurser på å formidle dette til ungdom - for å si det med de ordene - i alle aldre?

Helsedirektoratet, som har ansvaret for disse spørsmålene, foreslår heller gratis prevensjonslegemidler til unge jenter. Hva betyr det? Jo: Myndighetene vil promotere og tilby et prevensjonsmiddel som er mer usikkert, som ikke hindrer smittsomme sykdommer og kreft, som har bivirkninger for jentene som bruker det, og som er kostbart for samfunnet. Men det mest alvorlige er at hvis det tilbys gratis p-piller til alle unge jenter, har vi som myndigheter en gang for alle slått fast at prevensjon er jentenes ansvar - guttene kan droppe kondomet, jentene tar ansvar - samtidig som vi står i fare for at det ikke er nok penger til utdeling av gratis kondomer til risikogrupper og ungdom. Dette henger nøye sammen med arbeidet mot hivsmitte. Det mest effektive er kondom. Unge gutter må lære å bruke kondom fra de debuterer seksuelt, enten det er med jenter eller med gutter. Dette henger også sammen med prinsippet om likt ansvar. To som har sex, har like stort ansvar for å beskytte seg - enten det er en jente eller en gutt, en hivpositiv, en som ikke har testet seg nylig, eller en som har testet seg nylig.

Det er behov for å høyne det generelle kunnskapsnivået om hiv og seksuelt overførbare sykdommer. Det beskytter, det reduserer stigmatisering, og det fører til åpenhet. Men vi kommer heller ikke vekk fra at hoveddelen av nysmitte kommer i klart definerte risikogrupper. Studier av risikogrupper gjør at vi ser at det er klare felles trekk mellom de som er hivpositive som smitter andre, og de som har en atferd som gjør at de blir smittet. Vi er nødt til å etablere lavterskeltilbud om testing og rådgivning der disse møtes. Det vil virke raskt, og med de smittetallene en har nå for 2011, bør dette være et strakstiltak som helseministeren tar ansvar for kommer på plass senest i revidert nasjonalbudsjett. Vi må bruke kunnskapen som vi har om de bakenforliggende årsakene til at menn som har sex med menn smitter andre, og at de som utsettes for smitte, har en risikoatferd som gjør at dette skjer. Vi må ikke bare behandle symptomene, men må òg gå til de underliggende årsakene.

Jeg bruker bevisst begrepet «menn som har sex med menn» fordi mange av disse verken er eller definerer seg som homofile. Psykiske problemer og rusproblemer kan relateres til utfordringer knyttet til egen seksualitet og identitet. Vi ser at en stor gruppe er menn med innvandrerbakgrunn. De kommer fra miljøer som ikke har kommet like langt i aksept av homoseksualitet som det vi har gjort generelt i Norge. Personer som blir hivsmittet, har dermed i mange tilfeller i utgangspunktet slitt med sin identitet og seksualitet - det å komme ut som homofil. Så blir de møtt med et nytt stigma, en sykdom som òg er forbundet med fordommer og frykt. Undersøkelser som er referert innledningsvis, forteller om en dobbel hets og stigmatisering, både for homofili og for hivsmitte. Vi er nødt til å lære av de som er hivpositive. De er vår viktigste ressurs i det forebyggende arbeidet. Deres livserfaringer må brukes for å lage nye forebyggingsstrategier, både for å hindre at noen smitter andre, og at andre blir smittet. Men det betyr òg å lykkes med å gi de hivpositive et bedre helsetilbud og god oppfølging og hjelp for mer enn smitten. Også når det gjelder de psykiske utfordringene og eventuelle rusproblemer, er dette svært viktig for den enkelte og for forebyggingsarbeidet.

I Norge i dag dør en ikke av hiv eller aids, men med hiv, før en har fått aids. Men det må ikke bety at helsevesenet slår seg til ro med at hivpositive bare har behov for medisinsk hjelp for å holde hivsmitten i sjakk. De må òg få hjelp med de underliggende årsakene som i mange tilfeller førte til at de ble smittet, og hjelp til å takle og leve med en kronisk sykdom. Da må helsevesenet lytte og lære av pasientens erfaringer. I den sammenheng vil jeg trekke fram det arbeidet som Kim Fangen har gjort og gjør som talsperson for pasienter.

Da er det et paradoks at det sosialliberale Norge fortsatt har en hivparagraf som kriminaliserer hivpositives seksualliv. Dette er nå satt på spissen gjennom at statsadvokaten har tatt ut tiltale mot hivpositive Louis Gay, som ikke har smittet en annen person, og som har utført det som en kaller «sikrere sex», som i realiteten er det helsemyndighetene anbefaler. Jeg er klar over at Syse-utvalget nå jobber med denne problemstillingen, men det er likevel nødvendig å trekke fram dette i denne debatten, fordi dagens straffelov virker mot forebyggingsstrategien og stigmatiserer hivpositive. Jeg håper at dagens debatt kan være starten på at vi igjen får et sterkt politisk engasjement for å redusere nysmitte av hiv, og for å forbedre livssituasjonen for dem som er hivpositive - noe som i realiteten er to sider av samme sak.


Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:27:10]: De siste ti årene har det vært en foruroligende økning av diagnostisert hivinfeksjon blant menn som har sex med menn. Denne utviklingen ser vi ikke bare i Norge, men også i resten av Vest-Europa. Dessverre er det ingen klare tegn til at trenden vil snu med det første. Det ble påvist 97 hivtilfeller i 2011 blant menn som har sex med menn. Det er det høyeste antallet hivpositive som noen gang er påvist i denne gruppen, og en tredobling av antall påviste tilfeller i forhold til for ti år siden.

Jeg ser alvorlig på denne negative utviklingen. Det er mange enkeltfaktorer som må tas med for å forklare hvorfor det skjer. Det handler om seksuell smitteoverføring blant menn som ferdes i miljøer med stort smittepress, det vil si miljøer som inkluderer mange enkeltpersoner som lever med hiv. Mange av dem kjenner ikke sin egen hivstatus, og en beslutning om å la være å beskytte seg med kondom vil være svært risikofylt. Det er viktig at alle som lever med hiv, får gode tilbud om hjelp til å mestre alle sider av livet med hiv.

Vi har fått effektive medisiner som gjør at en hivinfeksjon handler om langt mer enn en alvorlig medisinsk tilstand. Vi lever med hiv i skole og utdanning, på arbeidsplassen, i familieliv og i samfunnslivet for øvrig. Det betyr at flere sektorer enn tidligere må ha oppmerksomhet på dette temaet. Samarbeid er derfor en viktig del av hivstrategien Aksept og mestring - nasjonal hivstrategi (2009-2014). Det er seks departement som samarbeider og har ansvar for å følge opp strategien.

Både i Norge og internasjonalt har tjenester og tiltak i stor grad håndtert hivtematikken isolert fra andre utfordringer. Strategien peker på områder som særlig peker seg ut. Vi må få til en mer integrert innsats når det gjelder tjenester og tiltak, som ser sammenhengen mellom ulike utfordringer knyttet til hiv.

I Norge har vi en konsentrert hivepidemi. Det vil si at det er enkelte grupper i samfunnet som er mer utsatt for å bli smittet, og som lever med hiv. Det primærforebyggende arbeidet må avspeile denne realiteten. Derfor vektlegger strategien at forebyggingsinnsatsen må rettes mot gruppene med størst risiko for å bli smittet.

Nylig fikk vi resultatene fra en europeisk studie om hiv og seksualitet blant menn som har sex med menn. Over 2 000 norske menn deltok i denne nettundersøkelsen. Studien har gitt svært viktig kunnskap om hvordan vi skal utforme tiltak for å redusere hiv blant menn som har sex med menn. Det er spesielt to funn som understreker de viktigste punktene i vår hivstrategi.

Det første er at det er nødvendig med en kursendring når det gjelder ubeskyttet sex. Undersøkelsen viser at 30 pst. ikke hadde brukt kondom ved siste samleie med en tilfeldig partner. Dette tallet viser at det er svært vanlig med risikofylt seksualatferd i miljøer med høy smitterisiko. Selv om vi har sørget for god tilgang på gratis kondomer, viser resultatene at det ikke er nok å ha lett tilgang på kondomer. Det er helt nødvendig at myndigheter og sivilt samfunn samarbeider om tiltak som kan bidra til holdningsendringer, og at flere bruker kondom.

Det andre er at mange i målgruppen ikke tester seg ofte nok. Minst en tredjedel var usikker på sin egen hivstatus, og bare 56 pst. hadde testet seg for en seksuelt overførbar infeksjon det siste året. Det betyr at flere kan ha en seksuelt overført infeksjon eller hiv uten at det er påvist.

Det er helt avgjørende at flere tester seg når de bør gjøre det, og at de får visshet om egen hivstatus, for å begrense spredningen. Vi har data som viser at over halvparten av alle som blir smittet, er smittet av en som ikke kjenner sin egen hivstatus. Det er derfor viktig at testtilbudene gjøres lettere tilgjengelig for dem som trenger det mest.

For noen er det å vente en uke på testsvaret en barriere for å skaffe seg visshet om egen hivstatus. Derfor satses det i år på å tilby hurtigtester som gir raskt svar. Det er utviklet en egen prosedyrebok om dette tilbudet, som blir tilgjengelig for tjenestene i disse dager.

For bedre å ivareta mennesker som lever med hiv, har Helsedirektoratet gjennomført to kurs i motiverende samtaler for helsepersonell som arbeider med hivpositive mennesker. Helse Sør-Øst har i samarbeid med Helsedirektoratet utviklet et lærings- og mestringskurs for pasienter med hiv, og det er etablert et eget pasientråd ved Oslo universitetssykehus.

Siden hivstrategien ble lansert, har vi fått ny forskning som viser at vellykket medisinering kan bidra til å forebygge smitteoverføring. Dette kalles «behandling som forebygging». Det er positivt med en slik tilnærming, men den kan også utfordre det viktige forebyggingsarbeidet som handler om å begrense risiko gjennom sikrere sexpraksis. Her må vi kunne ha to tanker i hodet samtidig.

Vi er midtveis i strategiperioden, og nå gjennomgår vi status for arbeidet. I forrige uke ble det avholdt en dialogkonferanse der over 80 nøkkelaktører deltok og kom med innspill. Blant annet fikk vi innspill om nettopp hvordan vi bør legge opp arbeidet når det gjelder menn som har sex med menn. Jeg mener vi har et godt grunnlag for å stake ut kursen for hvordan arbeidet med hiv skal drives i resten av strategiperioden, ikke minst når det gjelder hvordan vi kan redusere nysmitte blant menn som har sex med menn.

Det er mye som tyder på at hiv kanskje kan utryddes i løpet av de neste generasjonene. Det vil i så fall kreve økt testing, økt kondombruk, økt seksuell autonomi - og det vil kreve at myndigheter, det sivile samfunn og ikke minst de som lever med hiv, samarbeider mot felles mål. Det vil jeg arbeide videre med.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.


Bent Høie (H) [11:33:44]: For meg er følgende et paradoks: På 1980- og 1990-tallet var oppmerksomheten som hiv/aids fikk, stor. Man skapte et sterkt engasjement, fikk mye informasjon, saken hadde stor politisk oppmerksomhet og ble prioritert høyt også økonomisk. I dag, i en situasjon med rekordhøy smitte, er det nesten ikke oppmerksomhet om dette.

Det er nå, i 2012, behov for å gjøre et krafttak, ikke minst knyttet til lavterskeltesting. Å få kontroll over denne epidemien vi nå står overfor, fordrer en reduksjon i mørketallene. Det vil si at hivpositive, som tror de er hivnegative, er innforstått med nødvendigheten av å praktisere sikrere sex, og at man motiverer hivnegative menn, som har mye risikosex med menn, til å endre sin sexatferd. Det handler om å minske uhelse og konsekvenser knyttet til infeksjoner blant hivpositive mennesker samt forebygging og forhindring av videresmitte til andre. Et miljøbasert hivtestetilbud synes å være det viktigste strategiske svar på de tallene som man nå har fått fra Folkehelseinstituttet. Det betyr at vi er nødt til å gi mer ressurser til de forebyggingsorganisasjonene som Helseutvalget og de norske helsemyndighetene jobber med.

Helseutvalget, som er den organisasjonen som i dette tilfellet har vært med fra starten av epidemien på begynnelsen av 1980-tallet, har fremdeles ikke fått på plass en grunnbevilgning for sin virksomhet. Organisasjonen mangler forutsigbarhet i likhet med resten av feltet. De får kun tildelt prosjektmidler i størrelsesorden lik det de hadde på 1980- og 1990-tallet, ca. 3,5 mill. kr.

Jeg håper at helseministeren ikke bare avventer oppsummeringen av halvveiskonferansen til strategien, men faktisk tar inn over seg de tallene for nysmitte som kom i 2011, og selv tar initiativet til og prioriterer ressurser til det forebyggende arbeidet på dette området i revidert nasjonalbudsjett.

Det er også viktig å få på plass igjen den kondomdistribusjonen over nett til menn som har sex med menn, som Helseutvalget sto for. Menn som har sex med menn, møtes veldig ofte på Internett. Det er det som er det sosiale møtestedet. Å ha et enkelt tilbud der om å bli tilsendt kondomer på en anonym måte, gjør at også de som ikke definerer seg som homofile, vil nås av dette tilbudet.


Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:37:08]: Jeg må si at jeg opplever ikke at verken jeg eller Helsedepartementet har liten oppmerksomhet på hiv, på dette området generelt og på situasjonen for dem som er hivpositive. Det synes jeg vi har vist gjennom både organisering, initiativ og strategiarbeid. Så er det slik at man må alltid stille seg spørsmål om man gjør de rette tingene og tar de rette valgene. Hvorfor er økningen så stor, og hvorfor er det så mange som har risikosex og utsetter seg for hivsmitte? Men det viser seg at det er jo ikke bare hivsmitte man utsetter seg for, man utsetter seg også for andre seksuelt overførbare sykdommer, som også har tatt seg opp, som gonoré og syfilis. Det er alvorlig - det er jeg helt enig i.

Vi bruker mye penger og mye ressurser på dette området og på denne gruppen - bl.a. er hivmedisin dyrt. Hvis vi bare skulle sett økonomisk på det, ville det aller viktigste være at vi klarte å forebygge. Men det viktigste er jo å forebygge, og selv om det er gode medisiner og god behandling, er det klart en belastning både psykisk og fysisk, ikke minst, å leve med en sånn diagnose.

Det som gjøres, er at vi nå jobber med, som jeg sa, en revisjon av denne strategien. Det er viktig å understreke at dette er ikke noe man gjør internt i et departement eller i et direktorat. Dette gjør man i nært samarbeid med de organisasjonene som representerer hivsmittede - og det er mange organisasjoner. Når jeg møter dette rådet, er det mange ulike organisasjoner, og det kan nok også hende at disse organisasjonene hadde hatt mye å tjene på at man klarte å få til et bedre og mer konstruktivt samarbeid. Vi tildeler også en god del penger til ulike organisasjoner, og jeg tror i den sammenheng at det har vært ganske forutsigbart at de har blitt tildelt økonomiske midler til driften sin eller til prosjektene sine.

Jeg er helt enig i at det er viktig å få til kondomdistribusjon. Men jeg må også si at der jeg kommer - på ungdomspoliklinikker eller helseklinikker - er det kondomer tilgjengelig. Jeg tror at vi også må ta på oss et stort holdningsarbeid i de ulike miljøene hvor smittefaren er størst. Det er et stort ansvar som påhviler helsevesenet, men også andre instanser utenom.


Wenche Olsen (A) [11:40:34]: Det er urovekkende tall som kommer fra Folkehelseinstituttet angående økning av hiv blant menn som har sex med menn. Det er sikkert mange årsaker til det. Vi hadde jo tidligere flere kampanjer med fokus på hvordan hiv smitter, og hvordan man kan beskytte seg mot det. Samtidig var det sånn at vi hadde lite å behandle sykdommen med. Kanskje bidro det til at man var mer forsiktig og unnlot å ha ubeskyttet sex?

Vi har gjennom historien sett det samme med andre sykdommer, selv om det ikke er direkte sammenlignbart, f.eks. bakterielle, smittsomme sykdommer, hvor man fant ut at bl.a. god hygiene kunne forhindre smitte. Etter hvert kom penicillin, og man fikk mindre fokus på å forhindre smitte og mer fokus på å behandle. Når vi så har opplevd at det har utviklet seg resistente bakterier, har fokuset igjen blitt stort på å forebygge smitte. Det viser oss at vi aldri må redusere fokuset på å forebygge. Det er alltid det viktigste vi kan gjøre. Da må vi få ut nok informasjon til folk, så de kan ta gode valg på vegne av egen helse. Den informasjonen må gis kontinuerlig - nye generasjoner som vokser opp, må også få den informasjonen. Da er seksualundervisning i skolen et viktig tiltak.

Et eksempel på forebyggende seksualopplysning er Uke Sex-prosjektet til organisasjonen Sex og Politikk. Uke Sex er en årlig undervisningskampanje som gir supplerende materiale til undervisning om seksualitet. Uke Sex benyttes av skoler, skolehelsetjenesten, helsestasjoner for ungdom, Røde Kors lokallag, ressurssentre, ungdomsklubber og mange andre.

Organisasjonen Sex og Samfunn - senter for ung seksualitet - er et annet godt eksempel på viktig arbeid på dette feltet. Senteret driver en gratis klinikk for all ungdom under 25 år som oppholder seg i Oslo. De underviser ungdom om seksualitet, tar imot hospitanter, produserer brosjyrer og informasjonsmateriell, i tillegg til at de guider helsepersonell over hele landet om hvordan man best kan møte pasienter som trenger hjelp knyttet til seksuell og reproduktiv helse. Det er også andre organisasjoner som gjør et viktig opplysningsarbeid om seksuell helse og forebygging. Dette er viktige aktører i arbeidet med å gi folk kunnskap for å kunne ta gode valg.

I helseopplysningsarbeid og forebyggende arbeid er det også viktig at det er fokus på hvordan hiv ikke smitter, så vi kan få bort stigma rundt hiv. I dag er det sånn at man ikke vil stå fram om man er smittet, fordi man er redd for at folk man omgås, har en uberettiget frykt for å bli smittet. Det kan nok føre til at man velger å la være å teste seg av frykt for å bli isolert. Om man ikke tester seg, vet man heller ikke om man har smitten, og kan på den måten selvfølgelig føre den videre.

Det er viktig med testing for å begrense smitten. Derfor er jeg glad for at helseministeren har redegjort for at det satses på å tilby hurtigtester som gir raskt svar.

Økningen av hivsmittede menn som har sex med menn, er svært bekymringsfullt. Da er det bra at det jobbes aktivt med hvordan man skal redusere det, og at det er mange som kommer med innspill og bidrar. Jeg støtter helseministeren i at vi må samarbeide bredt både med myndigheter, med det sivile samfunn og med dem som lever med hiv, for å nå målet om å utrydde hiv.


Laila Dåvøy (KrF) [11:44:20]: Jeg vil først få takke representanten Høie for å reise denne viktige debatten.

I 2008 fremmet jeg en interpellasjon om hiv. Mitt utgangspunkt da var en økende bekymring for at befolkningen manglet grunnleggende kunnskaper om hvordan hiv smitter - og også om hvordan hiv ikke smitter. Å kunne forebygge smitte var en del av debatten også den gangen.

Økningen i hivtilfeller må ses i sammenheng med en generell økning i kjønnssykdommer. Hivviruset er i seg selv et forholdsvis lite smittsomt virus. Dersom den hivpositive i tillegg har en annen kjønnssykdom, som f.eks. klamydia eller gonoré, øker smittsomheten til hivviruset betydelig, fordi man da lettere får kontaktblødninger. Det er ikke uvanlig at hivpositive kan ha andre kjønnssykdommer. Kjønnssykdommer er generelt økende i hele befolkningen - både klamydia, gonoré og syfilis. La meg ta et eksempel: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at klamydiatilfellene i 2001 var 14 901, og i 2010 var det hele 22 527 nye tilfeller av klamydia.

Et virksomt, og jeg vil si enkelt, forebyggende tiltak mot hiv og mot kjønnssykdommer i befolkningen, som flere har vært inne på, er å bruke kondom. Dessverre viser mange undersøkelser at kondombruken er lav her i landet. I tillegg til å beskytte mot kjønnssykdommer er det et godt prevensjonsmiddel. Å bruke kondom som prevensjonsmiddel i større grad enn i dag ville ikke bare hatt god beskyttelse mot uønskede svangerskap, men man hadde også fått god beskyttelse mot hiv og kjønnssykdommer, noe ikke p-pillen beskytter mot. Mange kvinner synes at det er vanskelig å argumentere for at partner skal bruke kondom av frykt for kjønnssykdommer. I praksis blir dermed bruken lav. Jeg tror vi med fordel mer offensivt burde fremhevet bruken av kondom fra helsemyndighetenes side, for på denne måten å få økt aksept i alle deler av den voksne befolkningen.

Det er grunn til å være bekymret for en stadig økende forekomst av nordmenn som blir hivsmittet i utlandet. Forekomsten av hiv er mye høyere i mange utenlandske land enn i Norge. Også derfor er det viktig å etablere gode vaner og holdninger til kondombruk.

Blant homofile antar man at redusert trusseloppfatning av hiv, i lys av de bedrede behandlingsmulighetene som kom for om lag 15 år siden, har bidratt sterkt som medvirkende årsak til at noen homofile igjen våger å praktisere usikker sex. En studie i Europa, EMIS, viser at også blant homofile som vet de er hivpositive, er omfanget av ubeskyttet sex betydelig. Samtidig avdekker denne studien at nesten 70 pst. av respondentene ikke samtalte om hivstatus med sin siste tilfeldige sexpartner, minst en tredel kjente ikke sin egen hivstatus, og bare vel halvparten hadde testet seg for en seksuelt overførbar infeksjon det siste året - statsråden var også inne på disse tallene. Kanskje har dette med frykt for stigmatisering og sosial utestenging å gjøre, noe som er forståelig, gitt mangelen på kunnskap om hiv, som både jeg og interpellanten har vært inne på.

Nå er det jo slett ikke slik at de fleste utsetter seg for risikofylt sex. I en NOVA-undersøkelse om homofile og lesbiskes levekår kom det frem at kun en femtedel av homofile menn er i gruppen som potensielt gjennomfører risikofylt sex, og dermed står i fare for å bli smittet av hiv. Denne gruppen er det viktig og nå frem til. Spørsmålet er hvordan man skal nå frem til akkurat denne gruppen med opplysnings- og holdningsskapende arbeid.

Utfordringene når det gjelder bekjempelsen av hiv og andre kjønnssykdommer, er store. Mange innvandrere som kommer til landet, er også hivpositive. I 2011 utgjorde disse 109 nydiagnostiserte tilfeller av totalt 269. Et sentralt problem i denne gruppen er taushet om smitte i innvandrermiljøer. Kultur, religion og språk gir ekstra utfordringer i hivforebyggende arbeid og tiltak for hivpositive i nettopp disse miljøene.

Vi må ikke glemme de unge. Det er uhyre viktig med holdningsskapende arbeid, opplysning og veiledning. Kunnskap om hva som smitter og ikke smitter, er vesentlig. Åpenhet og kunnskap om hiv vil også bidra til at det blir mindre stigmatisering og misforståelser knyttet til dem som må leve med hiv resten av livet.

Helt til sist var interpellanten inne på dette med straffeloven. Også i den forrige interpellasjonsebatten om hiv var dette et tema, og ja - jeg synes faktisk at vi bør kunne gå nærmere inn og se på om vi bør endre noe her.


Kjersti Toppe (Sp) [11:49:31]: Først vil eg takka interpellanten for å ha teke opp eit viktig tema. Det er ikkje tvil om at utviklinga av smittetala er urovekkjande, og at ein må ta grep for å snu denne trenden. Å finna gode hivførebyggjande tiltak er inga enkel oppgåve. Hivpositive er langt frå ei einsarta gruppe. Det er alt frå den sprøytenarkomane til den godt vaksne kvinna som er smitta av ein utru ektefelle. Det kan vera den unge jenta som følte seg dårleg lenge, før legen omsider sjekka ho for hiv - ein sjukdom ho truleg fekk etter ein ferieflørt. Det kan vera innvandrarguten som forelskar seg i andre gutar, men som ikkje klarar å akseptera legninga si, og som i alle fall ikkje identifiserer seg som homofil. Det er mannen som trudde at hiv er ein sjukdom som synest, og at det var trygt så lenge han berre var saman med damer som såg friske og sunne ut. Han trudde at hiv ikkje er noko som angår han, men som berre nokre såkalla risikogrupper får - han tok grundig feil.

Skal vi nå fram med førebyggjande strategiar som verkar, er kunnskap aleine ikkje nok. Dei fleste veit korleis hiv smittar. Svært mange har likevel ubeskytta sex, noko som smittetala for klamydia og andre seksuelt overførbare sjukdomar viser tydeleg.

Innsatsen mot hiv i Noreg må vera godt koordinert og basert på godt funderte metodar. Han må vera basert på kunnskap om kva som fører til handlingsendring, og om kva for bodberarar dei enkelte gruppene vil lytta til. Smittetala gir gode grunnar til å sjå på korleis det hivførebyggjande arbeidet kan forbetrast.

Skal vi klara å snu denne trenden, må vi òg sjå på kva det er som gjer at folk har ubeskytta sex, og lèt vera å testa seg. Eg trur at ei viktig årsak til at mange føler at dette ikkje angår dei, er at for mange er hivpositive avgrensa til såkalla risikogrupper, som har såkalla risiko åtferd. Men hivpositive er som sagt ein langt meir mangearta gruppe. Samstundes er det slik at hivpositive framleis opplever at helsepersonell ikkje tør å skifta på senga deira, at tannlegar nektar å behandla dei. Når kunnskapen om korleis hiv ikkje smittar er så låg hos enkelte, er det ikkje rart at hivpositive kan føla seg stigmatiserte og diskriminerte. Skal vi finna gode hivførebyggjande tiltak, må vi også jobba for at hivpositive skal ha gode levekår, god livskvalitet og føla at det er trygt å vera open om statusen sin. Vi må jobba for å få opp prevensjonsbruken og få fleire til å ta hivtest. Det vil vera ein god start.


Bent Høie (H) [11:52:26]: Jeg vil takke for innleggene i debatten, selv om jeg gjerne skulle sett at det hadde vært flere.

Jeg tror det er viktig å gå tilbake til det som var et av mine hovedpoeng i mitt første innlegg, nemlig hva som gjør at personer som har hiv, praktiserer usikker sex, og at menn som har sex med menn, utsetter seg for risiko for å bli smittet. I veldig mange av tilfellene er en selvfølgelig fullstendig klar over smitterisikoen når det gjelder både hiv og andre seksuelt overførbare sykdommer.

En må da gå tilbake til de bakenforliggende årsakene, som i mindre grad har vært berørt i debatten. Det handler om en kombinasjon av manglende aksept av egen identitet og det at en fortsatt opplever hets og stigmatisering, som igjen fører til psykiske problemer og - i mange tilfeller - en veldig høy rusmiddelbruk, både av illegale og av legale rusmidler. Det er dette som på mange måter kjennetegner mange av dem som er hivpositive, og som fortsatt praktiserer tilfeldig sex, med smitterisiko, og dem som utsetter seg for denne risikoen. I det hivforbyggende arbeidet er en derfor i mye større grad nødt til å igangsette tiltak som hjelper mot de bakenforliggende årsakene.

En del av strategien må være at hivpositive som får hjelp medisinsk, i større grad også må få hjelp med den bakenforliggende utfordringen og - ikke minst - med utfordringen knyttet til det å leve med denne kroniske sykdommen. Da hjelper det ikke bare med en revisjon av den eksisterende strategien. Det hjelper ikke bare å videreføre det bevilgningsnivået som har vært på dette området. Det er behov for en kombinasjon av nye tiltak, økte midler og, ikke minst, et større engasjement fra mange, utover de organisasjoner som allerede er engasjert.

Det er - som statsråden var inne på - et mangfold av organisasjoner som jobber på dette området. Selvfølgelig kan det av og til være frustrerende for myndighetene å ha mange å forholde seg til, men jeg tror det er en fordel at det er et mangfold i engasjementet på dette området. Jeg ønsker velkommen at flere engasjerer seg i arbeidet mot hiv.


Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:55:52]: Jeg vil først bare kommentere litt Internett-undersøkelsen, som viste at 40 pst. av de 2 000 som svarte, sa at de hadde vært utsatt for homohets. Det er et høyt tall i et land hvor vi ønsker å være liberale og å tro at vi er veldig tolerante overfor dem som kanskje er litt annerledes. Det er tankevekkende.

Som interpellanten sier, er det viktig å ta tak i dette. Det dreier seg igjen om - tror jeg - informasjon og holdninger. Derfor mener jeg at det å ha en tverrdepartemental strategi - det vakte i hvert fall stor oppmerksomhet da den ble etablert - er viktig. Det er viktig at flere departementer fokuserer på dette, for det er mange som må inn. På helsesiden kan vi få informasjon om behandling og om forbygging ut til hele helsevesenet - det er viktig - men vi må også ha alle andre aktører med.

Jeg har lyst til å vise til et tiltak som er en suksess. Det heter Uke Sex - importert fra Danmark - og er både en kampanje og undervisning for 7.-10. klasse. Det er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og det er finansiert av de to direktoratene Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet som startet i 2011.

Så snakket jeg en del om å øke testfrekvensen. Jeg er veldig enig i dette med lavterskel, det at vi får tester som fortere kan gi et svar. Det har vært viktig. Jeg har også lyst til å understreke at både Olafiaklinikken og Brynsenglegene har fått styrket sine tilbud rettet mot menn som har sex med menn. Det har vært gjennomført egne kurs og opplæringstiltak rettet mot innvandrere, av bl.a. Aksept og mestring, Primærmedisinsk verksted og Medisinernes seksualopplysning. Olafiaklinikken har utarbeidet en egen prosedyreveileder for bruk av hurtigtest, og det er utarbeidet en smittevernbok av Folkehelseinstituttet. Så det er gjort mye arbeid.

Jeg er enig i at når vi har mange organisasjoner, må vi bruke alle disse - og det gjør vi - for å få ut informasjon til medlemmene og til de miljøene som disse organisasjonene jobber i. Her er det nødvendig å tenke bredt. Det mener jeg vi gjør. Jeg mener også at det er viktig at vi foretar en revisjon av strategien, slik at vi gjør de riktige tingene fremover.

Det er ikke tvil om at dette er en sak som det er viktig å jobbe med - og ha stor oppmerksomhet på videre.

_________________________________________________________________________________________________

Resolusjon om ungdom vedtatt ved CPD!

Skrevet av: Anja Sletten, 30.04.2012


FNs 45. kommisjon for befolkning og utvikling (CPD) vedtok fredag kveld, 27. april, resolusjonen om ungdom («Adolescents and youth» på engelsk). Sex og Politikk er svært glade for at man kom til enighet om en resolusjon som er tydelig på viktigheten av at ungdom skal sikres tilgang til seksuell og reproduktiv helse og at deres menneskerettigheter skal ivaretas.


FNs kommisjon for befolkning og utvikling overvåker implementeringen av handlingsprogrammet fra Kairo. Seksualitet og reproduksjon er sentrale aspekter innenfor tematikken befolkning og utvikling. Handlingsplanen fra Kairo anerkjenner individenes reproduktive rettigheter og behov for tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester, samt viktigheten av likestilling mellom kjønnene. Til tross for at tematikk knyttet til seksualitet er sentral i handlingsprogrammet fra Kairo, er dette fortsatt et kontroversielt tema for mange stater - og ungdoms seksualitet er særlig kontroversielt. Siden handlingsprogrammet ble vedtatt, har man sett et kulturelt tilbakeslag rundt disse spørsmålene - noe som senest kom til uttrykk under årets kvinnekommisjon hvor man ikke lyktes i å komme til enighet om kommisjonens sluttrapport. Vedtak av en resolusjon er basert på konsensus. Mange fryktet derfor at statene ikke ville klare å enes om en resolusjon under kommisjonen for befolkning og utvikling, eller at man ville få en resolusjon som var svak på spørsmål knyttet til ungdoms menneskerettigheter, og seksuell og reproduktiv helse.


Forhandlingene trakk ut til fredag kveld før man kom til enighet om en resolusjon alle kunne leve med. Det mest omstridte i forhandlingene var som forventet temaene knyttet til ungdoms seksualitet, reproduktive rettigheter, seksualundervisning og tilgang til abort - der det ikke strider mot nasjonal lovgivning. Flere stater ønsket ikke å inkludere disse aspektene i resolusjonen. Vatikanet, som er kjent som «the Holy See» i FN sammenheng og som har observatørstatus, var fanebærer og drev aktivt lobbyarbeid for å få andres stater til å støtte deres motstand mot å inkludere språk knyttet til ungdoms seksualitet i resolusjonen. Tematikken knyttet til seksualitet var også det som det var mest uenighet om i NGOenes innlegg under kommisjonen. Med denne bakgrunnen er det derfor svært gledelig at vi har fått en resolusjon om ungdom som er forholdvis sterk på ungdoms reproduktive rettigheter, menneskerettigheter, tilgang til seksuell og reproduktiv helse og holistisk seksualundervisning - blant en rekke andre viktige aspekter knyttet til ungdoms behov og livssituasjon.



Følgende er utdrag fra resolusjonen som blant annet slår fast viktigheten av å:

- protect and promote adolescent's and young people's rights to control their sexuality free from violence, discrimination and coercion (PP15)


- protect and promote human rights and fundamental freedoms regardless of age and marital status.... and by protecting the human rights of adolescents and youth to have control over and decide freely and responsibly on matters related to their sexuality, including sexual and reproductive health (OP7)


- comprehensive sexual and reproductive health services, including safe abortion where legal and in circumstances where is it is not against the law, training and equipping health-service providers and other measures to ensure that such abortion is safe and accessible (OP23)


- give the full attention to meeting the reproducitve health service, information and education needs of young people with full respect for their privacy and confidentiality, free of discrimination, and to provide them with evidence-based comprehensive education on human sexuality, on sexual and reproductive health, human rights and gender equality, to enable them to deal in a positive and responsible way with their sexuality (OP26)


- strengthen health systems and ensure that they prioritize universal access to sexual and reproductive information and health-care services, including family planning, pre-natal care, safe delivery and post-natal care, especially breastfeeding and infant and women's health care, emergency obstetric care, prevention and appropriate treatment of infertility, quality services for the management of complications arising from abortion, reducing the recourse to abortion through expanded and improved family planning services and, in circumstances where abortion is not against the law, training and equipping health-service providers and other measures to ensure that such abortion is safe and accessible, recognizing that in no case should abortion be promoted as a method of family planning, prevention and treatment of sexually transmitted infections, including HIV, and other reproductive health conditions and information, education and counselling, as appropriate, on human sexuality, reproductive health and responsible parenthood, taking into account the particular needs of those in vulnerable situations (OP 27)


Resolusjonen kan leses her, og andre dokumenter knyttet til den 45. kommisjonen for befolkning og utvikling kan leses på kommisjonens hjemmeside.

_________________________________________________________________________________________________

Debatt: Sex i bistand?

Ungdoms seksualitet er ofte et svært kontroversielt tema internasjonalt. Mange unge mennesker har ikke tilgang til informasjon, veiledning, prevensjon eller helsetjenester som sikrer deres seksuelle og reproduktive helse. I mange tilfeller får dette fatale følger.

Visste du at?
• Svangerskapsrelaterte komplikasjoner er den største dødsårsaken blant jenter mellom 15 og 19 år i de fleste utviklingsland.
• Hvert år dør 358 000 jenter og kvinner i forbindelse med svangerskap, abort og fødsel.
• I Nigeria bruker kun 2 prosent av seksuelt aktiv ungdom prevensjon.

Norge har i dag en sterk internasjonal stemme når det gjelder å forbedre særlig jenters og kvinners tilgang til prevensjon og helsetjenester ved graviditet og fødsel. Det er viktig at norsk ungdom engasjerer seg i temaet, slik at Norge fortsatt kan spille en rolle i denne saken i fremtiden.

Vi ønsker å se på:
• Hvilken rolle spiller rettigheter for tilgang på helsetjenester?
• Hvordan kan det internasjonale samfunn sikre ivaretakelse av seksuelle og reproduktive rettigheter der de er under press?
• Hva skal være Norges rolle videre i dette arbeidet?

Ordstyrer: Anette Remme, ungdomsdelegat LNU

Foreløpig panel:
• Gry Larsen, statssekretær Utenriksdepartementet
• Sveinung Rotevatn, leder Unge Venstre
• Ebba Boye, nestleder Sosialistisk Ungdom
• Elisabeth Løland, leder KrFU
• Camilla Strandskog, 2. nestleder Unge Høyre
• Åsmund Aukrust, nestleder AUF

Tid: Onsdag 2. mai, kl 19.00 - 20.30
Sted: DogA, Norsk Design- og Arkitektursenter, Hausmanns gate 16, Oslo

Se også arrangementet på
Facebook.

Ingen påmelding. Gratis inngang.

Velkommen!




Mai 2012

Osotimehin: Discrimination begins before birth

Publisert: 10.05.2012

The poor gender ratio continues to challenge planners and experts because women are assigned a peripheral role in the success story of the nation. It is time to change strategies and approaches

The world needs their smiles - up to 25 per cent more births of boys, approximately 117 million girls are missing across Asia.

Since Amartya Sen first brought global attention in the 1990s to Asia's "missing women," the problem of prenatal sex selection has worsened in a number of countries in the region, with some reporting up to 25 per cent more births of boys than girls.

In recent decades, the issue of increasingly imbalanced sex ratios at birth has caused concern, starting in a number of Asian countries, but now also spreading beyond that region. Today, an estimated 117 million women across Asia are "missing." Although this trend is concentrated in countries of South Asia and South-east Asia (India, Nepal, Pakistan, Bangladesh, China and Vietnam), we are now seeing an emerging prevalence of the problem in some countries of Eastern
Europe and the Caucasus.

Prenatal sex selection is driven by deep-rooted cultural norms that favour sons and place a low value on girls. Son preference stems in part from socioeconomic influences and traditions where only sons inherit property and are expected to care for ageing parents, conduct funeral rites and carry on the family name. Daughters are considered a burden by some as they may require dowries and "be of no benefit" to their families once they are married. These cultural and economic forces create huge pressures on women to produce sons, which ultimately affect women's sexual and reproductive lives with implications for their health and survival. It also puts women in a position where they are forced to perpetuate the lower status of girls through son preference.

Regardless of its origins or the forces that perpetuate it, prenatal sex selection is gender discrimination at its worst.

Tens of millions of female foetuses have been aborted over the past generation, as new technologies have made it easier for parents to identify the sex of a foetus. The resulting skewed sex ratios at birth have been especially pronounced in countries, such as India, even though such prenatal sex screening is illegal.

In addition to being a symptom and perpetuator of extreme gender inequality, prenatal sex selection brings many other ills to society. For example, many men in India and China will soon face the prospect of not finding brides. The sex imbalance in these and other countries threatens to increase trafficking of women, and this in turn increases women's vulnerability to domestic and sexual violence, all of which reinforce inequalities and can propel discrimination for generations.

Much has been undertaken in affected regions, by governments, civil society, communities and academia, to halt the trends and address the human rights, social policy and public health dimensions. At the international level, the issue was addressed in the Programme of Action of the 1994 Cairo International Conference on Population and Development. UNFPA, the United Nations Population Fund, has focused on the issue since the 1991, first at country and then, regional levels.

UNFPA has been working with a broad spectrum of stakeholders, including community networks that advocate against sex selection and sensitize health-care providers, and faith-based organizations that help raise awareness of the problem and how it reinforces discriminatory attitudes towards women and girls.

Many countries have undertaken extensive measures to meet the challenge through actions to reduce the preference of sons. For example, conditional cash transfers for parents of daughters, advocacy campaigns, or policies to empower women and improve their access to social security schemes, including pension systems.

Improving gender equality and enforcing national laws and policies on banning sex- selective procedures requires urgent concerted efforts by all segments of government and society as a matter of rights and for charting each country's own development process. It requires strong political commitment as well as actions downstream at the community level to address complex socio-economic and cultural realities. And we must thank the groups and partners that have led and rallied to India's campaign against sex selection.

We must accelerate our efforts and give priority to actions and policies that foster norms of gender equality and demonstrate a zero tolerance for prenatal sex selection.

Gender equality is at the very heart of each country's development process. Empowered women and girls contribute to the health and productivity of families and communities and improve prospects for the next generations. Empowered women also propel economic growth. Therefore, we must all join forces to ensure that sex selection is understood as discrimination against women and girls and to put a stop to it once and for all. I reaffirm UNFPA's commitment to join hands with governments, civil society and other partners in their efforts to reduce and ultimately eliminate this harmful, discriminatory practice.

Artikkelen ble først publisert 8. mai 2012 i den indiske avisen
The Tribune.

_________________________________________________________________________________________________


Uke Sex er reddet!

Skrevet av: Sara Rydland Nærum, 16.05.2012

I går fikk Sex og Politikk en gledelig nyhet: 1 million kroner fra revidert nasjonalbudsjett går til seksualundervisningskampanjen Uke Sex!

At unge mennesker har kunnskap om prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner er viktig. God og nyttig seksualundervisning omfatter mer enn dette - den bør bidra til å gi unge kommunikasjons- og relasjonsferdigheter de trenger i møte med andre. Undervisning om seksualitet berører også emner som kropp, følelser, familie, venner, selvverd, mangfold, kjønn og likestilling, sosiale roller, aksept, respekt og grensesetting.

Seksualundervisning skal fremme trivsel, øke selvverd og minske risikoen for grenseoverskridelser og mobbing.

Frem til nå har den finansielle situasjonen for Uke Sex vært svært usikker. Nå kan vi som jobber med Uke Sex rive i stykker oppsigelsene våre og brette opp ermene; det blir Uke Sex også i 2013!

Sex og Politikk er svært glade og takknemlig for all støtte og stå-på vilje fra politikere som nå har gjort det mulig for oss å tilby Uke Sex videre.

Vi ønsker å rette en spesiell takk til Eskil Pedersen og AUF og til Johannes Rindal i Senterpartiet, Stine Renate Håheim og Gunn Karin Juul (begge fra Arbeiderpartiet) - og alle andre engasjerte politikere som har investert mye tid og arbeid for å styrke seksualundervisningen i skolen!

_________________________________________________________________________________________________

Mødredødeligheten halvert på 20 år


Skrevet av: Anneli Rønes, 21.05.12

Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs Barnefond (UNICEF), FNs Befolkningsfond (UNFPA) og Verdensbanken lanserte i forrige uke rapporten Trends in maternal mortality: 1990 to 2010. Denne rapporten viser at færre kvinner dør under graviditet og fødsel - antallet dødsfall i forbindelse med graviditet og fødsel har falt fra 543.000 i 1990 til 287.000 i 2010. Dette tilsvarer en nedgang på 47 prosent.

Eksekutivdirektør i UNFPA, Babatunde Osotimehin uttalte følgende om rapporten: Jeg er svært glad for å se at tallet på kvinner som dør under graviditet og fødsel fortsetter å falle. Det viser at den økte innsatsen på landnivå, som UNFPA og andre utviklingspartnere støtter, gir resultater. Men vi kan ikke stoppe her. Vi må fortsette vårt arbeid for å sikre at alle graviditeter er ønskede og at alle fødsler er trygge.

Tross fremgangen vil det være en utfordring å nå FNs tusenårsmål nummer 5 -
å redusere mødredødeligheten med 75 prosent innen 2015. Selv om man i flere
regioner har sett en fremgang, er det særlig i Afrika sør for Sahara målet vil
bli vanskelig å nå.

Store forskjeller eksisterer også innad i regionene. En tredjedel av alle dødsfall finner sted i bare to land: 20 prosent av alle dødsfall - i alt 56.000 - fant sted i India og 14 prosent (40.000) fant sted i Nigeria. Blant de 40 landene i verden med høyest mødredødelighet, ligger 36 i Afrika sør for Sahara. Øst-Asia har sett den største fremgangen i arbeidet mot mødredødelighet. Her bruker 84 prosent moderne prevensjon, mens det tilsvarende tallet for Afrika sør for Sahara kun er 22 prosent.

De største årsakene til at mødre dør er blødninger, infeksjoner, forhøyet blodtrykk og utrygge aborter. 99 prosent av dødsfallene skjer i utviklingsland, og de fleste av dem kan unngås. Det krever adgang til frivillig familieplanlegging, investeringer i jordmødre og annet helsepersonell samt adgang til akutthjelp som f.eks. keisersnitt, dersom det skulle oppstå komplikasjoner.

Hele rapporten kan leses
her.

_________________________________________________________________________________________________

Terapeutisk abort i Peru - en utopi?

Dagens lovgivning fører til at voldtekts- og
incestofre nektes abort. Barn må bære frem
barn, før de selv rekker å bli voksne.
Bilde: Morguefile
Skrevet av: Åse Karen Westad Fjeld

"LC" ble voldtatt for første gang da hun var bare 11, og ble senere gjenstand for hyppige seksuelle overgrep av menn i nabolaget. Da hun var 13 ble hun gravid. Forvirret og fortvilet, hoppet LC fra taket på naboens hus, i et forsøk på å ta sitt eget liv. På sykehusets akuttmottak ble det oppdaget at LC var i fare for å bli lam dersom hun ikke ble operert. Men kirurgene nektet å utføre operasjonen, da det ville kunne skade fosteret. LC mistet barnet, men da var det allerede for sent å redde ryggen hennes. Hun er i dag fullstendig lam fra hoftene ned og kan knapt bevege hendene.

Skal vi tro peruansk lov har terapeutisk abort, altså abort i tilfeller der mors liv og helse står i fare, vært tillatt siden 1924. Men i praksis gjennomføres svært få terapeutiske aborter. Peru har gjentatte ganger mottatt internasjonal kritikk på dette området, blant annet for brudd på menneskerettighetene til LC. At det allerede eksisterende lovverket for terapeutisk abort respekteres og defineres, vil i seg selv være et stort skritt i riktig retning for peruanske kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter. Det vil også være en seier for organisasjonene som kjemper mot utilstrekkelig informasjon, tabuer og manglende politisk vilje.

Ikke ved voldtekt og misbruk
At terapeutisk abort ikke innvilges ved voldtekt og misbruk, er spesielt problematisk. Ifølge OPS (1) ble 90 prosent av peruanske jenter som fødte i alderen 12 til 16 år, gravide som resultat av voldtekt. Flertallet av disse på grunn av incest. Senest i mars i år fødte en 10 år gammel jente i Huánuco et barn etter å ha blitt voldtatt. Ifølge avisen La República trengte jenta traumebehandling i etterkant av fødselen (2).

Sendrektighet og mangel på informasjon
Human Rights Watch (3) har pekt på hvordan myndighetene ikke informerer rundt rettighetene til terapeutisk abort, og har avdekket mange tilfeller der jenter og kvinner som hadde rett til terapeutisk abort, likevel ikke fikk dette vedtatt. Dagens vage lover og fraværet av standardiserte rutiner fører ofte til at saker ikke en gang behandles. Leger er redde for både søksmål og fengselsstraffer. Oppfatningen om at abort er fullstendig forbudt er utbredt, også blant helsepersonell. Det er uklarheter rundt hvem som skal innvilges abort, hvem som kan utføre dem og behandlingstid for søknader. Det er også usikkert hvem som skal betale for operasjonen, samt i hvilken grad psykisk helse skal tas med i betraktning.

- Mange kvinner er ikke engang klar over egne rettigheter, og da blir det umulig å kreve disse, sier Gladys Camere i kvinnerettighetsorganisasjonen WARMI Peru Información Sobre Mujeres.

Uklarhetene fører i praksis til at det er nesten umulig å få innvilget en terapeutisk abort i Peru. Dette er på kollisjonskurs med jenters og kvinners elementære menneskerettigheter, som retten til liv, helse, informasjon og ikke-diskriminering.

Manglende politisk vilje
Abort er et kontroversielt og tabubelagt tema, som forbindes med skam, stigma og sanksjoner. Den katolske kirken står sterkt. Et eksempel er den årlige feiringen av "El dia del niño por nacer" (25. mars), altså dagen for det ufødte barnet og dets rettigheter fra unnfangelsen. Abort ses på som en forbrytelse mot livet.

Manglende politisk vilje og frykt for å miste stemmer blant peruanske politikere skaper et dårlig klima for diskusjon rundt abortspørsmålet. Utkastet til protokollen for terapeutisk abort har eksistert i flere år, og gått atskillige runder i systemet. Sykehus som har forsøkt å ta saken i egne hender og utarbeide retningslinjer for terapeutisk abort, har blitt stoppet av religiøse ledere. Enklere blir ikke situasjonen av at dagens kvinneminister Ana Jara er for "naturlige" prevensjonsmetoder og i mot terapeutisk abort. Dette er paradoksalt, fordi Perus president Humala gikk til valg i fjor med løfter om å godkjenne protokollen for terapeutisk abort.

- Vi har helt klart tatt et skritt tilbake- med den nye kvinneministeren, sier Gladys Camere i WARMI Peru.

Uønskede graviditeter
Den peruanske organisasjonen Flora Tristan (4) peker på hvordan 60 prosent av alle graviditeter i Peru er uønskede, blant annet på grunn av seksualisert vold, skader på fosteret og økonomiske problemer. I Peru blir det utført 352 000 illegale aborter årlig, ifølge en studie av Flora Tristan og Pathfinder International. Dette utgjør omlag en abort per fødsel.

Mens ressurssterke kvinner kan betale seg til en abort på private klinikker med kvalifisert helsepersonell, overlates fattige kvinner til risikable svartebørsaborter, der useriøse aktører skor seg på desperasjon, frykt og skam. Andre metoder som utgjør en alvorlig helserisiko, som for eksempel urter, injeksjoner, provoserte fall, samt stikking av nåler eller andre gjenstander inn i skjeden, blir også benyttet.

Utrygge illegale aborter
Ifølge Amnesty International dør det en kvinne hver 8. time i Peru i forbindelse med svangerskap. Ulovlige og utrygge aborter er den fjerde viktigste årsaken til mødredødeligheten (7 %), ifølge offisielle tall fra Helsedepartementet, men flere studier hevder at dødsfall som kategoriseres som blødninger (60 %) og infeksjoner (13 %) egentlig er forårsaket av illegale aborter. Dersom studiene stemmer, forårsaker utrygge aborter flere dødsfall enn den offisielle statistikken gir uttrykk for, da årsakene til blødningene feilregistreres. Dette kan ha sammenheng med at helsepersonell er lovpålagt å politianmelde kvinner som oppsøker medisinsk hjelp etter en illegal abort, og at kvinner derfor ikke oppsøker hjelp før det er for sent. Flora Tristan peker på at om statistikken hadde vært fullstendig, hadde illegale aborter toppet statistikken. Dette er et tankekors, med hensyn til at en abort utført av kvalifisert helsepersonell statistisk sett skal være betydelig tryggere enn en barnefødsel (5).

Noe fremgang
I Latin-Amerika finner vi selvbestemt abort kun i Cuba. Landene Chile, El Salvador, Nicaragua og den Dominikanske Republikk praktiserer totalforbud, til og med i tilfeller der mors liv står i fare. I Honduras står nødprevensjon, eller "angrepillen", i fare for å bli forbudt og straffet med fengsel, selv for voldtatte.

Noen framskritt innen kvinners reproduktive rettigheter har vi likevel sett. Argentinas høyesterett innfridde nylig abort til en voldtatt og gravid 15-åring. Denne kontroversielle dommen, i latinamerikansk sammenheng, medfører at gravide voldtatte argentinske kvinner ikke lenger behøver en rettslig kjennelse om de ikke ønsker å bære fram barnet (6). I Brasil ble det nettopp avgjort at abort skulle innvilges i tilfeller der fosteret viser seg å ha anencefali, altså da fosteret har såpass alvorlige mangler og misdannelser i hjernen at det ikke er forenlig med liv.

I kampen for terapeutisk abort i Peru er kvinneorganisasjonene sterke pådrivere. Siden 2010 har det eksistert en egen hjelpetelefon der kvinner kan ringe og motta gratis og sikker informasjon om abort, blant annet ved bruk av Misoprosotol (et legemiddel som forårsaker abort). I det siste har det dukket opp både leserinnlegg og artikler angående den manglende protokollen for terapeutisk abort, og innspill har fått slippe til på nasjonal tv. Ikke minst har kampanjer via sosiale medier bredt om seg.

Protokoll for terapeutisk abort i Peru nå!
Den nylig startede kampanjen "Protokoll for terapeutisk abort i Peru nå!" ber Helsedepartementet om å godkjenne protokollen. Kampanjen er et samarbeid mellom Demus, Manuela Ramos, Promsex, Katolikker for et fritt valg og CLADEM, som i flere år har jobbet for at loven om terapeutisk abort skal respekteres og praktiseres. Det pekes blant annet på hvordan 150 til 200 peruanske kvinner dør hvert år på grunn av den manglede protokollen (7).

Myndighetene kan sette en stopper for disse unødvendige dødsfallene, og ikke minst de uønskede fødslene blant ofre for voldtekt og overgrep. Det er verdt å håpe at lovgivningen fra 1924, med både internasjonalt press og grasrotaksjoner, denne gangen kan bli mer enn et papir i en skuff, men rettigheter satt ut i praksis.




Debate: Maternal mortality or women's health: time for action


Join the event on
Facebook!

Visit Litteraturhuset.

_________________________________________________________________________________________________

Setter reproduktiv helse på agendaen

Skrevet av: Solveig Hokstad, 24.05.12

Verden har nådd en befolkning på 7 milliarder, og fristene for ICPDs handlingsprogram (2014) og Tusenårsmålene (2015) er like om hjørnet, og vi er langt fra å nå disse formulerte målene. Vi har ikke en global konsensus for hvordan vi skal nå dem og hvilke rammer som skal legges til grunn. Samtidig vet vi at felles innsats lønner seg. FNs statistikk viser at tallet på kvinner som dør som følge av graviditet, fødsel og barsel, er synkende. I juli vil et globalt "Family Planning Summit" i regi av DfID (Storbritannias Norad), FNs befolkningsfond (UNFPA) og Bill and Melinda Gates Foundation, bli arrangert i London. Det er et håp at verden får et sterkere engasjement for SRHR - seksuell og reproduktiv helse og rettigheter - og at SRHR anerkjennes som et viktig politisk område for bærekraftig utvikling

Møtet i Istanbul blir møtt med store forventinger fra sivilsamfunnsorganisasjoner. Tewodros Melesse, leder for International Planned Parenthood Foundation (IPPF), oppsummerer forventingene slik: "IPCI er en viktig begivenhet. Det bringer sammen parlamentarikere fra hele verden for å se på de beste måtene for å fremme gjennomføringen av ICPD. Uten den utrettelige innsatsen til engasjerte parlamentarikere ville ICPD kun være en plan på papiret. Disse parlamentarikerne kan bidra til at det visjonære dokumentet er et innflytelsesrikt verktøy som bidrar til at millioner av folk, verden rundt, får et bedre liv "

Fra Norge deltar Truls Wickholm og Sex og Politikks Anja Sletten.

Sjekk konferansens hjemmeside for mer informasjon: www.ipci2012.org




Juni 2012

Betty Dodson til Sex og Samfunn

 "Putting the vulva on the map"
Foredrag med Betty Dodson på Sex og samfunn

I forbindelse med Skeive dager kommer Betty Dodson og Carlin Ross fra USA. Duoen, som blant annet er kjent fra Trekant-episoden hvor den første usensurerte og ordentlige kvinnelige orgasmen vist på norsk tv fant sted, kommer til Sex og samfunn, tirsdag 26. Juni, kl. 13.00 til 14.30.

Betty Dodson er kjent i det sexologiske fagmiljøet, hun har gått foran og satt kvinnelig seksualitet på dagsorden på en positiv måte i mange år. Denne gangen har hun med seg foredraget «Putting the vulva on the map».

Påmelding til post@sexogsamfunn.no eller 22993902.

Først til mølla - maks deltakere er 30 personer.

Påmeldingsavgift: kr 200,-
(som i sin helhet går med til å dekke Betty Dodsons reise og opphold).

_____________________________________________________________________________________


Stopp Voldtekt lanseres i dag






Stopp Voldtekt - 12 krav mot voldtekt:
  1. 30 millioner kroner til en egen post på statsbudsjettet til forebygging av voldtekt og andre seksuelle krenkelser!
  2. En nasjonal omfangsundersøkelse om voldtekt og andre seksuelle krenkelser!
  3. Økt kunnskap om seksualitet, grensesetting og voldtekt i relevante profesjonsutdannelser!
  4. Undervisning om grenser, seksuelle krenkelser og voldtekt gjennomføres i skolen!
  5. Helsedirektoratets minstekrav til et skolehelsetjenestetilbud gjennomføres (en helsesøster i full stilling per hver 550. ungdomsskoleelev/ 800. videregåendeskoleelev)!
  6. Et lavterskeltilbud til personer som er utsatt for voldtekt og andre seksuelle krenkelser i alle kommuner!
  7. Lovfesting av overgrepsmottak, og at mottakene kvalitetssikres og finansieres!
  8. Alle som er blitt voldtatt får tilbud om inntil ett års gratis psykologoppfølging!
  9. Obligatorisk opplæring for dommere og jurymedlemmer som bevisstgjør hvordan vanlige fordommer og holdninger om kjønn og seksualitet urettmessig kan påvirke domsavsigelsen i voldtektssaker!
  10. Etterforskning av voldtektssaker må prioriteres!
  11. Bruk av DNA som bevis i voldtektssaker styrkes
  12. Trygge byrom å ferdes i og at Oslo blir en mønsterkommune

Les mer om Stopp Voldtekt og signer kravene her.

_________________________________________________________________________________________________

Retten til abort truet i Tyrkia

Skrevet av: Anneli Rønes, 11.06.2012

25. mai talte Tyrkias statsminister Erdoğan på avslutningssesjonen for 2012 International Parliamentarians' Conference on the Implementation of the International Conference on Population and Development Programme of Action (IPCI/ICPD). Til parlamentarikere fra hele verden fortalte han at regjeringen en stund har jobbet med planer om å forby abort, og allerede i juni vil både regjeringen og parlamentet diskutere dette.

På IPCI sa statsministeren følgende: "As Turkey, we are also in great sensibility when it comes to children. I love children very much. I want at least three children in my country. Because I know that we need a young and dynamic population and we continue to work on this. Turkey is among the first states to sign United Nations Convention on the Rights of the Child. Besides we have also adopted the Child Protection Law and came a long way in meeting the legal deficiencies. I say this frankly, I am a Prime Minister who is against births by cesarean section and I see this as a murder. I see abortion as a murder. Nobody should have the right to interfere with this. You kill a child either in a mother's womb or after the child is born. There is no difference. We have to be much more sensitive to this. We have to cooperate against this."

Denne uttalelsen har ført til furore blant Tyrkias kvinner, og reaksjonene har ikke latt vente på seg. Say No Abortion Ban søker å engasjere flest mulig i motstanden mot et abortforbud, og deres opprop kan signeres her. Det finnes også en egen Facebook-gruppe.

Flere organisasjoner - også Sex og Politikk - har engasjert seg i kampen, for eksempel kom IPPF med en uttalelse i forrige uke:

The International Planned Parenthood Federation European Network (IPPF European Network) is extremely concerned by the statements of the Turkish Prime Minister Recep Tayyip Erdoğan to significantly reduce women's access to safe and legal abortion.

Restricting access to abortion from ten weeks to four weeks of gestation is inconsistent with the majority of abortion laws. Taking into account that women have a menstrual cycle of approximately 28 days, most women might not even consider being pregnant until after four weeks. Limiting abortion on request to four weeks of gestation would therefore correspond with a de facto ban on abortion and would constitute a grave violation of women's human rights.
IPPF European Network strongly believes that abortion should be legal, safe and accessible for all women. Access to legal comprehensive abortion care is needed to safeguard women's health and reduce mortality and morbidity resulting from illegal and/or unsafe abortion.

Limiting the gestational age for abortion on request to four weeks will effectively restrict access to abortion. The main effect will not be an increase in birth rates or a decrease in abortion rates but will rather lead to an increase in women seeking refuge to abortions provided in unsafe conditions, putting their health and lives at risk.

Women's right to safe and legal abortion care is grounded in international International treaties, conventions, agreements and strategies indirectly acknowledge the right to safe and legal abortion. This right resides under other rights such as the right to health, the right to decide on the number and spacing of children, and the right to life. Examples of these agreements, treaties and conventions are the UN Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination Against Women (CEDAW) (relevant provisions: articles 12 and 16)(ratified by Turkey 20/12/1985) http://www.un.org/womenwatch/daw/cedaw/cedaw.htm ; UN Covenant on Civil and Political Rights (relevant provisions: article 6 and 9) http://www.unhchr.ch/html/menu3/b/a_ccpr.htm (ratified by Turkey 08/15/2000) and regional human rights standards. European human rights standards Resolution on "Access to Safe and Legal Abortion in Europe" by the Parliamentary Assembly of the Council of Europe (PACE) http://assembly.coe.int/Mainf.asp?link=/Documents/AdoptedText/ta08/ERES1607.htm

_________________________________________________________________________________________________

Film: Not Yet Rain

Les mer om filmen her.



_________________________________________________________________________________________________

IPM lanserer The Ring Study i kampen mot hiv

Den første effektivitetsstudien av en microbicid-ring som skal forhindre hiv er lansert

Studien skal vurdere IPMs månedlige ARV ring for kvinner


SILVER SPRING, USA
(13. juni 2012) - International Partnership for Microbicides (IPM) annonserte i dag at den kliniske studien kalt ringstudien (The Ring Study) har blitt lansert i Afrika. Målet med studien er å finne ut om en månedlig vaginal ring som inneholder det antiretrovirale (ARV) stoffet dapivirine kan forhindre hivsmitte blant kvinner, og om denne ringen er trygg nok for langvarig bruk. Ringstudien er den første Fase 3 effektivitetsstudie av en microbicid-ring for hivforebygging og vil omfatte totalt 1 650 kvinner. Studien registrerer deltakere ved fire steder i Sør-Afrika, og det forventes også oppstart ved flere steder i Rwanda og Malawi i de kommende månedene, avhengig av godkjennelse både i forhold til regulativer og etiske spørsmål.

Dapivirine-ringen er utviklet av IPM, og tilpasser medisinsk teknologi som allerede brukes for å gi hormoner til kvinner (i p-ring) til bruk også i kampen mot hivsmitte. Det nye produktet kan være med på å adressere det kritiske gapet i nåværende hivforebyggende strategier, nemlig behovet for diskrete verktøy designet for kvinner. Ringen tar i bruk en innovativ metode som sakte frigjør ARV dapivirine i løpet av et tidsløp på en måned for å tilby en langtidsvirkende og brukervennlig beskyttelse mot hiv. Dapivirine hører til klassen ARV-medisiner som er kjent som ikke-nukleosid reverstranskriptasehemmere (NNRTI) som lenge har blitt brukt for i behandlingen av pasienter med hiv-1 og for å forhindre smitte fra mor til barn, med vellykkede resultat.

Ringstudien er en del av et større lisensprogram som er under utarbeidelse i samarbeid med Microbicide Trials Network (MTN), et nettverk finansiert av det amerikanske folkehelseinstituttet. Ringens lisensprogram inkluderer også MTNs Fase 3 ASPIRE studie (MTN-020), som forventes lansert i løpet av de neste månedene. Sammen er disse søsterstudiene designet for å evaluere ringens evne til å forhindre nysmitte hos kvinner, i tillegg til langvarig beskyttelse.

"Ulike ARV-medisiner, som dapivirine, gir enorme forventninger til hivforebygging. Fordi ringen kun trenger å byttes ut en gang i måneden vil den kunne oppmuntre til konsistent bruk og derfor tilby langvarig beskyttelse," sa Dr. Zeda Rosenberg, IPMs CEO. "Gjennom dette nye samarbeidet med MTN, Janssen, samt flere donorer og ulike kliniske forskningssentre, søker vi å gi kvinner som er i fare for å bli smittet en mulighet til å beskytte seg selv på den mest mulig praktiske og effektive måten."

Ringstudien, også kjent som IPM 027, vil registrere kvinner i alderen 18 til 45 i to studier. Omtrent 1 000 kvinner blir vilkårlig utvalgt til å bruke ringen som inneholder dapivirine, mens 550 kvinner vil bli valgt ut til gruppen som får placebo - disse vil bruke den samme vaginalringen men uten det aktive stoffet. Verken kvinnene eller studiestaben vil vite hvem som er i hvilken gruppe. I tillegg vil MTNs ASPIRE studie registrere 3 476 kvinner på sine forskningssenter i Malawi, Sør-Afrika, Uganda, Zambia og Zimbabwe, også her avhengig av godkjennelse av regulative og etiske spørsmål.

Kvinner som deltar i disse studiene mottar regelmessig og omfattende testing og rådgivning for å redusere deres risiko for å bli smittet av hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner (SOI). De mottar også kondomer ved hvert møte på forskningssenteret.

Flere tidligere studier har vist at ARV kan være effektive for å forebygge hiv, spesielt når brukt konsistent. Fordi ringen er designet slik at den leverer doser av ARV kontinuerlig i løpet av en måned, har den potensiale til å adressere utfordringer i forhold til konsistent bruk og videre å hjelpe til med å sikre effektivitet.

"Kontinuerlig levering av antiretroviraler i en vaginalring kan være et vendepunkt for hivforebygging for kvinner", sa Dr. Sharon Hillier, prosjektleder ved MTN. "Microbicide Trials Networks samarbeid med IPM i effektivitetsstudier av denne nye teknologien vil føre til den raskeste og mest effektive vei til lisens for dette hivforebyggende produktet."

Hele lisensprogrammet for ringen vil involvere tusenvis av kvinner og vil vare i omtrent 3 år (2012-2015). I tillegg til IPMs ringstudie og MTNs ASPIRE studie inkluderer også lisensprogrammet planlagte studier for å undersøke ringens sikkerhet hos unge, peri- og postmenopausale kvinner, samt kondomkompatibilitet og medikamentinteraksjoner. Hvis resultatet av denne pakken av studier viser at dapivirine ringen er trygg og effektiv, vil IPM søke godkjennelse for produktlisens og videre samarbeide med nøkkelpartnere for å sikre at ringen så snart som mulig blir tilgjengelig til en lav kostnad for kvinner i utviklingsland.

Globalt er hiv/aids en av de største truslene mot kvinners helse. Det er den ledende dødsårsaken hos kvinner i alderen 15 til 44. I Afrika sør for Sahara, hvor majoriteten av nysmitte forekommer, er 60 prosent av de som lever med hiv kvinner. I tillegg er unge kvinner i alderen 15 til 24 mer enn dobbelt så utsatt for hivsmitte enn unge menn.

Nåværende hivforebyggende alternativer har ikke gjort nok for å stoppe spredning av hiv blant kvinner. Eksisterende metoder kan være urealistiske for kvinner som ikke har mulighet til å forhandle med sine mannlige partnere eller ektefeller at de skal forbli trofaste og bruke kondom, og det samme gjelder for kvinner som ønsker barn eller som står i fare for å bli utsatt for vold. Microbicider, som dapivirine ringen, kan være med på å gi kvinner makt gjennom et langtidsvirkende og diskret verktøy for å beskytte seg selv fra infeksjon og vil føre oss nærmere en verden uten aids.

"Vi er veldig glade for at dette programmet nå er underveis og at ringen har potensiale til å bli banebrytende for kvinner i Afrika," sier Dr. Annalene Nel, CMO hos IPM. "Dette produktet kan utvide valgmulighetene når det gjelder hivforebyggende alternativer og gi kvinner en veldig praktisk måte og selv beskytte egen helse."

Ringstudien har mottatt alle nødvendige godkjennelser fra Sør-Afrikas tilsynsorgan samt etiske komiteer, og venter på godkjennelse i Malawi og Rwanda. Studien er også i samsvar med internasjonale retningslinjer for kliniske studier, og en uavhengig kontrollkomité (Data Safety Monitoring Board, DSMB) vil utføre regelmessige anmeldelser av studien for og hele tiden verne om deltakernes sikkerhet.

IPM utvikler dapivirine til bruk som et microbicid gjennom avgiftsfrie lisensavtaler med Janssen R&D Irland (tidligere Tibotec Pharmaceuticals), som er ett av de farmasøytiske selskapene til Johnson & Johnson.

IPM utvikler også flerbruksteknologi, inkludert en 60 dagers dapivirine p-ring gjennom støtte fra USAID, og opprettholder en mangfoldig produktkatalog av microbicider. Andre produkter fra IPM inkluderer en gel, en film og også andre langtidsvirkende ringer som kan kombinere to eller flere ARV-medisiner for å angripe hiv ved ulike tidspunkt av virusets livssyklus og potensielt maksimere den overordnede beskyttende effekten.

Ringstudien og IPMs arbeid har mottatt støtte fra en rekke donorer, inkludert myndigheter, stiftelser og multilaterale organisasjoner: Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Tyskland, Irland, Nederland, Norge, Spania, Sverige, Storbritannia, USA, Europakommisjonen, Verdensbanken, FNs befolkningsfond (UNFPA), Bill og Melinda Gates Foundation, Rockefeller Foundation, OPEC Fund for International Development og MAC AIDS Fund.


Om IPM: IPM er et profittløst produktutviklingspartnerskap som søker å utvikle nye hivforebyggende teknologier og å gjøre disse tilgjengelige for kvinner i utviklingsland. IPM har kontorer i USA, Sør-Afrika og Belgia. For å lære mer, besøk www.IPMglobal.org

Kontakt: Holly Seltzer, hseltzer@IPMglobal.org, +1.301.608.4277

_________________________________________________________________________________________________

Debatt: Maternal mortality or women's health


Skrevet av: Anneli Rønes, 15.06.2012

I forbindelse med tidsskriftet Reproductive Health Matters (RHM) 20 års jubileum og deres nye utgave «Maternal mortality or women's health: time for action», arrangerte Sex og Politikk debatt med samme tittel på Litteraturhuset 30. mai. I panelet satt RHMs grunnlegger og redaktør, Marge Berer, sammen med en av bidragsyterne til utgaven, Subha Sri Balakrishnan, samt Joar Svanemyr fra Norad og Berit Austveg som er chair, board of trustees i Reproductive Health Matters.

RHM er et tidsskrift som kommer ut to ganger i året og fokuserer på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Målet er blant annet å fremme lover, forskning og tjenester som møter behovet menn og kvinner har innenfor seksuell og reproduktiv helse, støtte kvinners rett til å selv bestemme om og eventuell hvor mange barn de ønsker. Mer om tidsskriftet finnes her: http://www.rhmjournal.org.uk/

Utgaven «Maternal mortality or women's health: time for action» inneholder studier skrevet av forkjempere for kvinnehelse, forskere, tjenesteleverandører, beslutningstakere og andre som jobber innenfor feltet kvinnehelse. Subha Sri Balakrishnan er en av tre forfattere bak studien An investigation of maternal deaths following public protests in a tribal district in Madhya Pradesh, central India. Subha Sri er direktør ved Rural Women's Social Education Centre, som er medlem av nettverket CommonHealth (The Coalition for Maternal-Neonatal Health and Safe Abortion).

Under hennes presentasjon på Litteraturhuset fortalte Subha Sri historien om kvinnen Garli Bai. Garli Bai var en av de 27 kvinnene som døde som følge av komplikasjoner under svangerskap i distriktet Barwani i perioden april til november 2010. I svangerskapets uke 36 opplevde Garli Bai store smerter og ble av familien tatt til nærmeste klinikk, hvor hun videre ble henvist til Barwani District Hospital, som var nærmeste sykehus. Her ble det bestemt at hun skulle gjennom keisersnitt, men at hun nok en gang måtte sendes videre til et annet sykehus for dette inngrepet. Familien hadde ikke råd til å ta henne videre og tok henne med hjem. Da Garli Bais tilstand morgenen etter hadde blitt verre, forsøkte familien igjen å ta henne med til Barwani District Hospital. Her møtte de legen de hadde møtt kvelden før, som nektet å behandle henne. Mens Garli Bais familie forgjeves prøvde å få legen til å ta imot henne, døde Garli Bai i bilen utenfor sykehuset.

Denne historien er en av mange tragiske historier om kvinner som ikke får tilstrekkelig hjelp ved helseinstitusjoner i India. I India, som i flere land i Sør-Asia, gir man penger til kvinner som insentiv til å føde på klinikker eller sykehus, men som Subha Sri fant i sin studie er det på helseinstitusjonene ofte begrenset eller ingen svangerskapsomsorg, til tross for høy forekomst av anemi (blodmangel), ingen jordmødre eller kvalifisert helsepersonell til stede, manglende akutt obstetrisk omsorg i tilfeller hvor dette tydelig behøves, og til slutt, henvisninger som aldri resulterer i behandling. Manglende behandling og kompetanse tilfellet i flere andre land, også i land i Afrika sør for Sahara.

Ifølge redaktør Marge Berer, er det noen land som har tatt grep for å få ned antallet som kvinner som dør på grunn av svangerskapsrelaterte komplikasjoner. Gjennom formidabel innsats har disse landene klart å endre for eksempel lover og praksiser, og øke tilbud til helsetjenester, slik at den svangerskapsrelaterte dødeligheten har gått ned. Slike endringer kan være å tilby fattige kvinner tilgang til billigere eller gratis helsetjenester eller å utdanne mer helsepersonell, men også tiltak for å bedre infrastruktur for å bedre tilgangen til institusjonene eller økt informasjon er viktig for å bedre situasjonen.

Joar Svanemyr fra Norad redegjorde for Norges engasjement innenfor temaet kvinnehelse. Spesielt viktig for Norge er tilgang til trygge aborter. Under sin presentasjon fortalte han også om Norges fornyede innsats på dette feltet, og nevnte da også at Norge og USA ville samarbeide tettere i tiden fremover. Dette fikk vi jo vite 1. juni da utenriksminister Jonas Gahr Støre annonserte på arrangementet A world in Transition: Charting a New Path in Global Health at Norge i løpet av de neste fem år vil bidra med 500 millioner kroner til prosjektet Saving Mothers Giving Life. Målet med prosjektet er å gi støtte til land hvor «women are dying at alarming rates during pregnancy and childbirth to aggressively reduce maternal mortality». Det fem-årige prosjektet vil fokusere på kvinner ved fødsel og de første 24 timene etter - perioden hvor to av tre svangerskapsrelaterte dødsfall skjer. USA vil på sin side bidra med 460 millioner kroner. Les mer om Norges rolle i prosjektet her.


_________________________________________________________________________________________________


Menns seksuelle helse sensurert i FN-rapport

Skrevet av: Anneli Rønes, 18.06.2012

Rapporten «The State of Men's Health in Europe» ble gjennomført på oppdrag fra Europakommisjonen, men da kommisjonen skulle forfatte sitt eget sammendrag av rapporten forsvant språk og referanser til homoseksualitet, biseksualitet, seksuell debutalder, prevensjon og lignende.

Rapporten, skrevet av 38 forskere fra ulike land i Europa, er på omtrent 400 sider og de slettede temaene utgjør en stor del av både rapporten og et kortere sammendrag. Men da Europakommisjonen skulle skrive sitt eget sammendrag, forsvant altså mye av dette. For eksempel ser man at ordet kondom, brukt 23 ganger i selve rapporten og 16 i forskernes sammendrag, ikke er nevnt i Europakommisjonens sammendrag. Homoseksualitet, brukt 12 ganger i rapporten og 7 ganger i forskernes eget sammendrag, er heller ikke nevnt i Europakommisjonens sammendrag. Seksuell, nevnt hele 211 ganger i rapporten og 81 ganger i forskernes sammendrag, er nevnt kun ti ganger i kommisjonens sammendrag.

Videre er kapittelet med tittel «Sexual behaviour and condom use» fjernet i sin helhet, det er også kapittelet «Problems of the male reproductive system».

På grunn av denne sensureringen vil ikke Europakommisjonens sammendrag gi et riktig bilde av europeiske menns helse. I tillegg vil arbeidet for å bedre levekår til LHBT-personer forbli vanskelig ved å late som at denne gruppen mennesker ikke eksisterer - det er jo nettopp slik stigmatisering opprettholdes.

Det er fremdeles usikkert hvem som står bak denne sensureringen hos EU, men som danske Sex og Samfunds generalsekretær, Bjarne Christensen, sier - tematikken som er fjernet er den samme tematikken som land som Malta, Irland, Polen og Vatikanet motsetter seg. Han mener derfor at vi må se på dette som et bevis på at religiøse makters kamp mot seksuell helse stadig vokser sterkere.


Den orginale rapporten kan leses her.

Sammendrag, skrevet av forskerne bak rapporten, kan leses her.

Europakommisjonens sammendrag finner du her.

_________________________________________________________________________________________________

Nyhetsbrev juni 2012


Skrevet av: Anneli Rønes, 15.06.2012

Med sommerferien like rundt hjørnet har vi gleden av å presentere et nyhetsbrev hvor vi har valgt å fokusere på følgende:

  1. FNs kommisjon for befolkning og utvikling
  2. Politisk støtte reddet Uke Sex
  3. Debatt: «Maternal mortality or women's health: time for action»
  4. SRHR i Rio+20
  5. London Family Planning Summit
  6. IPM annonserer den første effektivitetsstudien av microbicid-ring
  7. Retten til abort truet i Tyrkia

1. FNs kommisjon for befolkning og utvikling
23.-27. april ble FNs 45. kommisjon for befolkning og utvikling (CPD) avholdt i New York. CPD samler representanter fra medlemslandene, samt observatører, og er den forsamlingen som skal monitorere handlingsprogrammet fra den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling (ICPD) holdt i Kairo i 1994, det vil altså si å se til i hvilken grad handlingsprogrammet implementeres. Hvert år tar CPD for seg et nytt tema fra handlingsprogrammet, og i år var temaet for konferansen «adolescents and youth». Dette er et viktig tema innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. For eksempel opplever unge ofte at tilgang til reproduktive helsetjenester er begrenset, da disse tjenester er forbeholdt gifte voksne. Seksualundervisning er også et vanskelig tema.

Sex og Politikks Anja Sletten deltok, og hun hadde gjennom støtte fra UD fått ansvaret for å bidra til å gi sivilt samfunn en stemme i kommisjonen gjennom reisestøtte til representanter fra land i Sør og fra Norge. Deltakerne fra Sør var fra Ghana og Thailand, mens Anette Remme fra Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) var med fra Norge. Remme var også en del av Norges offisielle delegasjon.

I motsetning til forventningene på forhånd, ble det oppnådd enighet om en forholdsvis sterk resolusjon om ungdom. Flere faktorer var viktige for dette utfallet: EU-blokken sprakk tidlig, og det ble formet en gruppe av flere likesinnede europeiske land. Likesinnede land i den latin-amerikanske regionen formet også en progressiv gruppe - noe som har blitt fremholdt som svært viktig, og det var også viktig at Ghana, Sør-Afrika, Zambia og Kenya tok til ordet uavhengig av den afrikanske blokken i enkelte sammenhenger. I tillegg har Indonesias rolle og rollen sivilt samfunn i Indonesia har spilt i opptaktene til CPD blitt fremhevet som viktig. Sivilt samfunns innsats i forkant av og under CPD har blitt løftet frem som et viktig element for at resolusjonen ble sterk. Det var høy deltakelse av ungdom under kommisjonen, og de progressive SRHR-organisasjonene hadde flere representanter til stede enn hva opposisjonen hadde. Flere land lot gledelig nok sine ungdomsrepresentanter slippe til ordet under de avsluttende bemerkningene. Norge var et av få land som ga representanten fra sivilt samfunn mulighet til å holde landets innlegg i plenum:
http://sexogpolitikk.no/aktuelt/arkiv_2012/norges_ungdomsrepresentant_fikk_tale_i_cpd/

I resolusjonen fremheves blant annet viktigheten av å «give the full attention to meeting the reproductive health service, information and education needs of young people with full respect for their privacy and confidentiality, free of discrimination, and to provide them with evidence-based comprehensive education on human sexuality, on sexual and reproductive health, human rights and gender equality, to enable them to deal in a positive and responsible way with their sexuality (OP26).»
Les mer om resolusjonen her.


2. Politisk støtte reddet Uke Sex
Hittil i år er flere enn 41 000 elever påmeldt til Uke Sex. Vi har nylig samlet inn svar fra en spørreundersøkelse blant elever som har deltatt i Uke Sex 2012. 93 prosent sa de var fornøyde eller svært fornøyde med undervisningen de hadde fått.

2012 har vært et innholdsrikt år for Uke Sex. Vi har med glede notert at prosjektet i det siste har fått anerkjennelse fra politisk hold. Uke Sex er blant annet oppført som tiltak på Regjeringens handlingsplan for likestilling, Likestilling 2014, i Regjeringens statusrapport for nasjonal hivstrategi, Aksept og mestring, og i Justisdepartementets statusrapport for NOU 2008:4 Fra ord til handling. Bekjempelse av voldtekt krever handling.

Finansielt har 2012 vært et turbulent år for Uke Sex. Langdryge tildelingsprosedyrer og etterdønninger av den såkalte «Lysbakken-saken» førte til at prosjektet sto uten midler såpass langt ut i kalenderåret at nedleggelse av Uke Sex syntes uunngåelig, og derfor ble planlagt.

Så kom den gledelige nyheten i mai; Sex og Politikk fikk én million kroner på revidert nasjonalbudsjett. Pengene kom etter fantastisk arbeid og engasjement fra flere politikere, inkludert Eskil Pedersen, Johannes Rindal, Stine Renate Håheim og Gunn Karin Juul. Dermed kunne de ansatte i Uke Sex-prosjektet rive i stykker oppsigelsene, brette opp ermene og ta opp igjen arbeidet med forberedelsene til Uke Sex 2013.

Til Uke Sex 2013 ønsker vi å utvikle et supplerende temamateriale om grensesetting, seksuelle krenkelser og voldtekt. Vi venter nå på svar på søknader sendt til Justisdepartementet og ulike private fond, og krysser fingrene!


3. Debatt: «Maternal mortality or women's health: time for action»
I forbindelse med tidsskriftet Reproductive Health Matters (RHM) 20 års jubileum og deres nye utgave «Maternal mortality or women's health: time for action», arrangerte Sex og Politikk debatt med samme tittel på Litteraturhuset 30. mai. I panelet satt RHMs grunnlegger og redaktør, Marge Berer, sammen med en av bidragsyterne til utgaven, Subha Sri Balakrishnan, samt Joar Svanemyr fra Norad og Berit Austveg som er chair, board of trustees i Reproductive Health Matters.

RHM er et tidsskrift som kommer ut to ganger i året og fokuserer på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Målet er blant annet å fremme lover, forskning og tjenester som møter behovet menn og kvinner har innenfor seksuell og reproduktiv helse, støtte kvinners rett til å selv bestemme om og eventuell hvor mange barn de ønsker. Mer om tidsskriftet finnes her: http://www.rhmjournal.org.uk/

Utgaven «Maternal mortality or women's health: time for action» inneholder studier skrevet av forkjempere for kvinnehelse, forskere, tjenesteleverandører, beslutningstakere og andre som jobber innenfor feltet kvinnehelse. Subha Sri Balakrishnan er en av tre forfattere bak studien An investigation of maternal deaths following public protests in a tribal district in Madhya Pradesh, central India. Subha Sri er direktør ved Rural Women's Social Education Centre, som er medlem av nettverket CommonHealth (The Coalition for Maternal-Neonatal Health and Safe Abortion).
Les mer om debatten her.


4. SRHR i Rio+20
FNs konferanse om bærekraftig utvikling - ofte bare kalt Rio+20 - finner sted i Rio de Janeiro i Brasil 20.-22. juni. Grønn økonomi innenfor rammen av bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon, samt organiseringen av FNs arbeid for bærekraftig utvikling er konferansens to hovedtema.

Sluttdokumentet fra konferansen, som har fått navnet The Future We Want, har vært gjennom utallige forhandlinger, og Norge har også vært med i disse forhandlingene. Norge fokuserer særlig på følgende fire tema: energi, likestilling, matsikkerhet og økosystemtjenester. Vi kan med glede fortelle at Norge har kjempet for å få med SRHR inn i forhandlingene - den norske delegasjonen har blant annet forsøkt hardt å få med koblingen mellom befolkningsdynamikker, reproduktiv helse og bærekraftig utvikling.

Sex og Politikk har også kommet med flere innspill til utviklingsminister Heikki Holmås for å forsøke å få frem viktigheten særlig av tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester i kampen for likestilling, men også i kampen for bærekraftig utvikling. Sex og Politikk og CARE har engasjert ungdomspolitikerne for å forsøke å gjøre SRHR mer synlig i sluttdokumentet. Ungdomspartiene AUF, FpU, Rød Ungdom, SU, Senterungdommen, Unge Venstre, Unge Høyre, KrFU og Grønn Ungdom står alle bak et innspill som blant annet inneholder klare oppfordringer om å fokusere på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, da spesielt hos unge. Tilgang til informasjon, veiledning, prevensjon og helsetjenester, inkludert trygge helsetjenester ved svangerskap, etter abort og ved fødsel er blant de punktene ungdomspolitikerne ønsker at regjeringen vektlegger i sitt arbeid med Rio+20.
Hele innspillet kan leses her.


5. Family Planning Summit
Family Planning Summit (FP Summit) går av stabelen i London 11. juli 2012 - med britiske DFID og Bill & Melinda Gates Foundation som vertskap, sammen med FNs befolkningsfond (UNFPA) og andre partnere. FP Summit skal lansere en global bevegelse for å få inn midler til å gi ytterligere 120 millioner kvinner i verdens fattigste land tilgang til livreddende familieplanlegging innen 2020. I dag mangler 215 millioner jenter og kvinner tilgang på frivillig og moderne familieplanlegging.

Sex og Politikk er, som flere andre SRHR organisasjoner, særlig opptatt av at det hele spekteret av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter settes i fokus under dette møtet, ikke kun tilgang til familieplanlegging. Dette gjelder særlig kvinners rettigheter, og ekstra viktig er det å adressere fattige, unge og ugifte jenter og kvinners tilgang til reproduktive helsetjenester.


6. IPM annonserer den første effektivitetsstudien av microbicid-ring
International Partnership for Microbicides (IPM) annonserte onsdag 13. juni at den kliniske Fase 3 studien kalt ringstudien (The Ring Study) har blitt lansert i Afrika. Målet med studien er å finne ut om en månedlig vaginal ring som inneholder det antiretrovirale (ARV) stoffet dapivirine kan forhindre hivsmitte blant kvinner, og om denne ringen er trygg nok for langvarig bruk. Dersom denne ringen er effektiv, vil den utvide valgmulighetene innenfor hivforebyggende alternativ for kvinner, og vil videre kunne ha en dramatisk effekt på hiv/aidsepidemien.

Nåværende prevensjonsmetoder er ikke adekvat for å stoppe spredningen av hiv blant kvinner, fordi mange kvinner ikke har mulighet til å forhandle frem kondombruk og trofasthet hos deres mannlige partnere. Microbicider, som IPMs ARV ring, kan gi kvinner muligheten til å beskytte egen helse.

IPMs microbicid-ring bruker en ny leveringsmetode som sakte utgir det ARV dapivirine jevnlig i løpet av en måned. Nyere forskning har vist at ARV ringen kan være effektiv i å forebygge hiv, spesielt ved konsistent bruk. Ved å tilby kontinuerlig beskyttelse i en månedlig ring har dette produktet potensialet til å adressere utfordringer i forhold til konsistent bruk og videre å hjelpe til med å sikre effektivitet.

IPM er et profittløst produktutviklingspartnerskap som søker å utvikle nye hivforebyggende teknologier og å gjøre disse tilgjengelige for kvinner i utviklingsland. Ringstudien og IPMs arbeid har mottatt økonomisk støtte fra en rekke donorer, inkludert myndigheter, stiftelser og multilaterale organisasjoner. Norge støtter også IPM.
Se hele pressemeldingen her.


7. Retten til abort truet i Tyrkia
25. mai talte Tyrkias statsminister Erdoğan på avslutningssesjonen for 2012 International Parliamentarians' Conference on the Implementation of the International Conference on Population and Development Programme of Action (IPCI/ICPD). Til parlamentarikere fra hele verden fortalte han at regjeringen en stund har jobbet med planer om å forby abort etter fire uker, og allerede i løpet av juni måned vil både regjeringen og parlamentet diskutere dette.

På IPCI sa statsministeren følgende: "We are sensible towards children. I love children very much. I want at least three children [in each household] in my country. Because I know that we need a young and dynamic population and we continue to work on this. Turkey is among the first states to sign United Nations Convention on the Rights of the Child. Besides we have also adopted the Child Protection Law and came a long way in meeting the legal deficiencies. I say this frankly, I am a Prime Minister who is against births by cesarean section and I see this as a murder. I see abortion as a murder. Nobody should have the right to interfere with this. You kill a child either in a mother's womb or after the child is born. There is no difference. We have to be much more sensitive to this. We have to cooperate against this." http://www.guardian.co.uk/world/video/2012/jun/04/turkish-women-demonstrate-abortion-video

Denne uttalelsen har ført til furore blant Tyrkias kvinner og reaksjonene har ikke latt vente på seg, heller ikke fra aktører utenfor landets grenser. International Planned Parenthood Federation (IPPF) har også engasjert seg og skriver i en uttalelse at «en begrensing av abort ned til fire uker i praksis vil bety et forbud mot abort. Resultatet vil ikke bli en økning i fødselsrate eller nedgang i abortrater, men heller en økning av kvinner som søker utrygge aborter som kan sette deres liv og helse i fare.»

Kvinners rett til trygg og lovlig abort er nedfelt i internasjonale avtaler og konvensjoner, og indirekte i strategier som anerkjenner kvinners rett til helse, rett til selv å bestemme når og hvor mange barn de vil ha, og når de vil ha dem, og også kvinners rett til liv (for eksempel ved ICPD 1994). Sex og Politikk har også skrevet under flere opprop i kampen mot dette lovforslaget.

_________________________________________________________________________________________________


Women's rights at Family Planning Summit

Women's human rights must be at the centre of the Family Planning Summit: Civil Society Declaration

We, civil society organizations working to promote women's and young people's human rights, call on world leaders on the eve of the "Family Planning Summit", hosted by the UK Government and the Bill and Melinda Gates Foundation, to ensure that sexual and reproductive health and rights are at the centre of all efforts to meet reproductive health needs, including family planning.

Contraceptive information and services - "family planning" - form an essential part of the health services that women need throughout their lives. Any steps to increase demand for contraceptives must actively support efforts to improve comprehensive and integrated sexual and reproductive health. Contraceptives must be provided through primary healthcare, with full regard for women's human rights and the specific needs of young and unmarried women and other groups.

Our experience, built over decades of work around the world, has taught us that the failure to take actions guided by women's human rights - to health, to life, to live free from discrimination among others - can have devastating consequences. Policies that accept or tacitly condone forced sterilization, the coercive provision of contraceptives, and the denial of essential services to the young, poor and marginalized women that need them every day have violated, and continue to violate, women's human rights.

Nearly twenty years ago, governments at the International Conference on Population and Development agreed that respect for women's reproductive autonomy is the cornerstone of population policy. Any return to coercive family planning programs where quality of care and informed consent are ignored would be both shocking and retrograde. The Family Planning Summit must ensure that the clocks are not put back on women's human rights: women's autonomy and agency to decide freely on matters related to sexual and reproductive health without any discrimination, coercion or violence must be protected under all circumstances.

In order to expand contraceptive access with full respect for women' s human rights, we urge governments, donors and other actors supporting the Family Planning Summit to:

- Take all possible measures to ensure that this initiative is designed with quality of care and human rights at its core, so that no coercive measures are introduced in the provision of contraceptives;

- Ensure that meaningful participation by women, including young women, is built into all stages of program design and implementation to ensure that services are responsive to their needs and to prevent any human rights violations;

- Ensure that the provision of contraceptives is integrated into existing and new sexual and reproductive health services, and that a full range of contraceptive methods is offered;

- Design and implement a system for monitoring, evaluation and accountability to track and measure its impact on the human rights of women as this initiative is rolled out, and urgently make necessary corrections should violations come to light;

- Commit to tackling the existing legal and policy barriers that hinder access to contraceptive information and services, without which efforts are likely to be ineffective and exacerbate disparities in access.

In 2012, nothing less will do.

_________________________________________________________________________________________________

The Future We Want?

Publisert av: Anneli Rønes, 25.06.2012

20.-22. juni ble Rio+20, konferansen for bærekraftig utvikling, holdt i Rio. Sluttdokumentet "The Future We Want" er nå publisert på konferansens hjemmesider og punkt 145 og 146 er de eneste punktene som refererer til seksuell og reproduktiv helse. Tekst om reproduktive rettigheter er helt fraværende i sluttdokumentet.

145. We call for the full and effective implementation of the Beijing Platform for Action and the Programme of Action of the International Conference on Population and Development, and the outcomes of their review conferences, including the commitments leading to sexual and reproductive health and the promotion and protection of all human rights in this context. We emphasize the need for the provision of universal access to reproductive health, including family planning and sexual health, and the integration of reproductive health in national strategies and
programmes.

146. We commit to reduce maternal and child mortality and to improve the health of women, men, youth and children. We reaffirm our commitment to gender equality and to protect the rights of women, men and youth to have control over and decide freely and responsibly on matters related to their sexuality, including access to sexual and reproductive health, free from coercion, discrimination and violence. We will work actively to ensure that health systems provide the necessary information and health services addressing the sexual and reproductive health of women, including working towards universal access to safe, effective, affordable and acceptable modern methods of family planning, as this is essential for women's health and advancing gender equality.

IPPF - International Planned Parenthood Federation - kom med følgende pressemelding etter at toppmøtet i Rio var over:

IPPF CONDEMNS RIO'S ALARMING DISREGARD FOR REPRODUCTIVE RIGHTS

RIO DE JANEIRO - There were few unanimous voices emerging from the Rio+20 summit on " Sustainable Development". Sadly, one that was unanimous was that of the Reproductive Rights (RR) community: united in its disappointment and outright anger that once again RR had been sidelined and alluded to in only the most cursory fashion in the outcome document.

IPPF (the world's largest Sexual and Reproductive Health and Rights NGO) has long maintained (in common with other groups) that the capacity for women to make free and open choices about whether, when and how often they have children is absolutely central to any consideration of sustainability.

The issue of reproductive rights is one which Rio+20's outcome document barely acknowledges. It offers some faint rays of hope: it re-affirms various existing agreements in the International Conference on Population and Development's (ICPD) programme of action (PoA); its language with regard to reproductive health and women's empowerment is generally positive; and with regard to the full and effective implementation of the ICPD PoAs, it includes " the promotion and protection of all human rights in this context".

The outcome document also states a generalised intent to address the needs of women by providing information on, and access to, sexual and reproductive health services, including safe, effective, affordable and effective methods of family planning.

But that's about it.

There's no reference to reproductive rights. No recognition of women's rights being at the centre of development. No recognition of the link between reproductive rights and sustainable development. No mainstreaming of reproductive health in relevant places such as education, cities, food and water. And gender is one of the very last sections.

In short, reproductive rights have been firmly shunted off the sustainability agenda. This is due in no small part to the strenuous efforts of a tiny minority of implacable opponents, notably the Holy See, Malta and Egypt.

What did Rio+20 actually achieve? Despite glowing endorsements from world leaders, the consensus among many of the groups campaigning for serious change is "not a lot". Rio+20 emerged with a process: a process designed to determine some goals, at some non-specific point in the future and with no discernible mechanism for their incorporation into other international undertakings including the Millennium Development Goals (MDGs).

What the world achieved at Rio was the construction of a process to duck the issue, not to address it. And Member States have done this without acknowledging that the active participation of their own citizens, and especially that of women, will drive sustainable development. This cannot be right.

Tewodros Melesse, Director General of IPPF, commented: "No useful debate on sustainable development can afford to ignore reproductive rights. A woman's right to protect herself from unwanted pregnancy - should she so wish - has immense health, social, educational and economic impacts, personally and globally. And yet, today, over 215 million women worldwide do not have that right. They do not have access to contraception. They are denied rights and choice.

"The Declaration is a contradiction: it acknowledges existing ICPD and Beijing agreements, but offers no response. Its language is unanimous at the start, but descends into fruitless ambiguity. Collectively, Rio has concluded nothing which will help the world's poorest and most vulnerable peoples. Rio has turned its back on the needs of half the world's population. How can that be just? How can that be sustainable?".

What will be sustained - and intensified - is the Sexual and Reproductive Health and Rights community's absolute determination to ensuring that world leaders and policy makers understand - finally - the true personal and political implications of the denial of reproductive rights.

On the outskirts of Rio there is a favela called Cachoeirinha, a slum which is home to 37,000 inhabitants. IPPF's Member Association BEMFAM runs a project there, which works with young people to provide sex education. One 16 year old had some advice for Rio delegates:

"Tell them to send their own daughters to live in our favela for one month, without any access to RH as they suggest, then when they get pregnant the leaders will see for themselves what it is really like, and maybe they will change their minds".

_________________________________________________________________________________________________

Humanity is under attack in Uganda

The banning of non-governmental organizations will not only affect the rights of gay Ugandans but the rights of all its citizens.

London, 22 June 2012 - Uganda's Minister for Ethics and Integrity has announced that a decision has been taken to ban 38 non-governmental organizations accused of destroying the traditions and culture of Uganda by ' promoting' homosexuality. This includes any organization receiving international support to promote the rights of lesbian, gay, bisexual, transgender and intersex (LGBTI) people in Uganda.

Non- governmental organizations (NGOs) provide essential services that government agencies are ill-equipped, unable or unwilling to do; and more often than not non-governmental organizations work in tandem with government bodies in-country to ensure that the needs of all its citizens are met. The banning of non-governmental agencies in Uganda is not only a severe setback for the rights of LGBTI people but sets a precedent that does not recognize the invaluable contribution that NGOs make to the vibrancy and fabric of any society. Although these organizations have yet to be named, this list will inevitably include organizations that support not only LGBTI Ugandans - but those that promote a culture of rights for all Ugandans.

IPPF Director-General Tewodros Melesse said:
"The right of individuals to choose and to practise what they are has to be embodied in every culture. The State should not interfere in an individual's life and must respect their right to privacy. Sexual rights are human rights, and are universal.

"They encompass a range of issues related to sexual health and sexuality. They are fundamental to wellbeing, health, equal opportunity and development. Although they are implicit in human rights principles, too often they are ignored by governments. This is evidenced by the 78 countries that continue to criminalize same-sex sexual acts between consenting adults. Even where this is not illegal, LGBTI people are among the most marginalized and discriminated against in society."

Individuals are often targets of exclusion and violence on account of their real or perceived sexual orientation. This reality was underscored in January 2011 with the brutal murder of a Ugandan, David Kato. In recognition of his life and courage and the continued struggle of LGBTI individuals around the world, IPPF and other partners established the David Kato Vision & Voice Award dedicated to those fighting violence, stigma and discrimination.

Despite recent advances in some countries adopting legislation to prevent discrimination on the basis of sexual orientation, and others legalizing gay marriage, this continuing battle in Uganda highlights that the fight for the sexual rights of LGBTI people around the world is far from over.

_________________________________________________________________________________________________

Ny studie fra Guttmacher Institute og UNFPA

Publisert av: Anneli Rønes, 25.06.2012

222 millioner kvinner har et umøtt behov for moderne prevensjon.

En ny studie utført av Guttmacher Institute og UNFPA (FNs befolkningsfond) viser at antall kvinner i utviklingsland som ønsker å unngå graviditet men som ikke bruker moderne prevensjon har gått litt ned mellom 2008 og 2012, fra 226 til 222 millioner. I verdens 69 fattigste land - hvor 73 % av alle kvinner med umøtt behov for moderne prevensjon bor - økte faktisk dette tallet, fra 153 til 162 millioner kvinner.

Rapporten, "Adding It Up: Costs and Benefits of Contraceptive Services-Estimates for 2012", viser at 645 millioner kvinner i reproduktiv alder (15-49 år) i utviklingsland bruker nå moderne prevensjon, 42 millioner mer enn i 2008. Halvparten av denne økningen er forårsaket av befolkningsvekst og ikke en høyere rate av prevensjonsbruk. Økningen i antall kvinner som bruker moderne prevensjon i årene mellom 2008 og 2012, ca 10 millioner hvert år, var mye lavere enn den årlige økningen mellom årene 2003 og 2008, ca 20 millioner hvert år.

Ved å møte det umøtte behovet for frivillig familieplanlegging redder man ikke bare livet til kvinner og barn, men kvinner vil gis større kontroll over eget liv, det vil føre til fattigdomsreduksjon og til slutt føre til sterkere nasjoner, ifølge UNFPAs Babatunde Osotimehin.

Effekten av å møte behovet for moderne prevensjon vil være dramatisk:
• Antall uønskede svangerskap vil gå ned med to tredeler, fra 80 millioner til 26 millioner.
• 26 millioner færre aborter vil finne sted (inkludert 16 millioner færre utrygge aborter).
• 21 millioner færre uplanlagte fødsler.
• 7 millioner færre spontanaborter.
• Svangerskapsrelaterte dødsfall vil falle med 79 000. Størstedelen av denne reduksjonen vil finne sted i Afrika sør for Sahara, regionen med flest svangerskapsrelaterte dødsfall og hvor det umøtte behov for prevensjon er størst.
• 1.1 millioner færre barnedødsfall.


Et sammendrag av rapporten kan leses her.

_________________________________________________________________________________________________

Uke Sex får midler til å utvikle materiale om grensesetting og voldtekt

Skrevet av Sara Rydland Nærum, 29.06.12

I forbindelse med regjeringens nye handlingsplan mot voldtekt, har Sex og Politikk fått tildelt midler til å utvikle et undervisningsmateriale om grensesetting, seksuelle krenkelser og voldtekt.

Dette skal være et tilleggsmateriale til seksualundervisningskampanjen Uke Sex, som leveres til elever på 7. til 10. trinn.

Materialet skal inkludere elevøvelser som skaper rom for refleksjon rundt begrepene seksuelle krenkelser og voldtekt og økt bevissthet og handlingskompetanse om egne og andres grenser. Temamaterialet vil også inneholde en veileder til undervisere.

Tildelingen er en del av regjeringens satsing på å forebygge voldtekt, og å styrke seksualundervisning i skolen.

Vi i Sex og Politikk er svært glade og takknemlige for anerkjennelsen av Uke Sex prosjektet og for tildelingen.

Materialet vil være tilgjengelig for alle undervisere, helsesøstre og andre som melder seg på til Uke Sex 2013.




Juli 2012

"Eit lett val"

Takk, abortlova!

Publisert: Klassekampen 02.07.2012. Skrevet av: Gudrun Kløve Juuhl

Då eg sat på kontoret på sjukehuset, ei veke etter eg fann ut eg var gravid, og hadde svara på spørsmåla frå dama i kvit frakk (Vurderte du angrepille? Nei. Er du sikker på dette her? Ja.), og fekk overrekt konvolutten med piller, var det ikkje sorg og skuld som fylte meg, men ein enorm lette. Og takksemd. Eg kan halda fram med livet mitt! Eg slepp å gå rett over frå amming til ny graviditet, å setja i gang med kvalme og konstant slitenheit før kroppen har kome seg i vater att etter siste beibi. Eg kan gle meg over å ha ungar som er så store at dei ikkje vaknar halv seks om morgonen. Eg har framleis sjanse til å gjera ferdig doktorgraden!

Når me veit at dei fleste i Noreg forsvarer retten til sjølvbestemt abort, og at om lag 15000 kvart år gjer bruk av denne retten, er det veldig stille i ålmenta om abort som ei alminneleg livserfaring.

Ein kan forstå det. Dei som har teke abort og opplevd det som uproblematisk, har kanskje ikkje trong for å 'stå fram'. Dessutan kan det vera eit ubehageleg klima å stå fram i.

Det er ikkje så vanskeleg å finna grunnar til at det kan vera slik. Som naturfagboka Natur og Univers, som skriv til femtenåringane: «abort: en rett, men ikke lett». Det boka har å fortelja dersom du som femtenårig jente skulle verta gravid, er altså at du må forstå at sjølv om du har rett til å ta abort, er det ikkje noko lett val. Det som derimot skal vera lett, og som boka oppmodar til, er å diskutera om det bør vera lov å ta abort eller ikkje, frikopla frå alt anna kunnskapsgrunnlag enn fakta om fosterutvikling og ei innlimt, tåredryppande historie om det vanskelege valet.

Håvard Rem gjorde på facebook framlegg om abortforbod for å sikra fødselstala i Europa. Eg vel å tru han var full. Min store helt og den viktigaste norske samtidsforfattaren, Olaug Nilssen, skriv på Samlagsbloggen med mange atterhald at sjølv om ho forsvarer abortlova, trur ho at ho sjølv kunne aldri… Og sjølv om ho skriv, sympatisk nok, at ho ikkje vil dytta sin moral på andre, er likevel 'det er bra at moglegheita finst, men eg kunne aldri' ein posisjon som når ein tek han i ålmenta bidreg til å gjera abort til noko skamtilknytt, som ein ikkje snakkar om og som er knytt til låg moralsk standard.

Eg har høyrt om t-skjortekampanjar med «I had an abortion»-t-skjorter, og snakk om å laga nokre slike på norsk, men eg har aldri sett nokon gå med slike. Og det er kanskje ikkje så rart. Eg las ein amerikansk feministblogg som sa at ho ville ikkje fortelja si aborthistorie, for ho meinte at kvar gong ein gjorde det, legitimerte ein skiljet mellom verdig trengjande og horer. Det er også eit godt poeng, og kanskje endå betre i USA.

Men her, i avisa, i den opplyste ålmenta, må det kunna gå an å dra aborthistoriene ut av det klamme rommet av skuld, skam og blodig gugg som ein ikkje snakkar om. Ei av forklaringane på suksessen til kvinnerørsla på syttitalet var at ho gjorde nett det: kvinnegruppene opna eit rom for å dela, snakka om og politisera alt det ulike klamme, løynde og skuldbefengde som høyrde kvinnelivet til. No ser det ut til at mykje stoggar i mammaforuma. Hendene i veret for Kari Jaquesson og Aylar Lie som har delt sine aborthistorier i ålmenta. Her var altså mi, som fyrst og fremst er interessant av di ho er heilt alminneleg.

Eg er berre ei sliten småbarnsmor som ikkje orka meir, og er utruleg glad for at ikkje lagnaden eller lovverket kan tvinga meg, men at eg kan avgjera sjølv kva eg vil bruka kroppen min til.

I takkelista i doktoravhandlinga mi skal eg skriva opp Abortlova og dei som kjempa henne fram. Sannsynlegvis kunne det stått i fleire.

_________________________________________________________________________________________________


Financial Times: spesialrapport om SRH

Skrevet av: Anneli Rønes, 09.07.2012

Onsdag 11. juli er Verdens befolkningsdag. Siden verdens befolkning rundet 5 milliarder i 1987 har denne dagen blitt markert, og årets tema er "universell tilgang til reproduktive helsetjenester". Les mer om dagen her.

I denne anledning har Financial Times i dag utgitt en spesialrapport om seksuell og reproduktiv helse. I denne seks sider lange rapporten finnes artikler om tilgang til familieplanlegging, tilgang til reproduktive helsetjenester, kvinners rettigheter og seksualundervisning, for å nevne noe.

Ettersom årets befolkningsdag vil også være dagen for det store London Family Planning Summit, arrangert av britiske Department for International Development (DFID) og Bill og Melinda Gates Foundation, inneholder spesialrapporten fra Financial Times også et brev fra IPPF (International Planned Parenthood Federation) til Stortbritannias statsminister og Melinda Gates med tittelen "The Civil Society Declaration to the London Summit on Family Planning". Brevet er undertegnet av 1292 organisasjoner fra 172 land, blant annet Sex og Politikk.

_________________________________________________________________________________________________

"Å våge der andre tier"


Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er temaet for det siste nummeret av tidsskriftet "Kvinner Sammen", utgitt av FOKUS. Nummeret har fått tittelen "Egne valg over egen kropp", og inneholder bidrag fra blant andre Norges FN Ambassadør Morten Wetland, Berit Austveg og Catholics for Choice. Anja Sletten, rådgiver i Sex og Politikk, har skrevet artikkelen "Å våge der andre tier".

Artikkelen og resten av nummeret i sin helhet kan leses og lastes ned her.






_________________________________________________________________________________________________

Toppmøte om familieplanlegging

Onsdag 11. juli finner toppmøtet om familieplanlegging sted i London. Initiativtakere er Bill og Melinda Gates Foundation og den britiske regjeringen. Målet er å gi 120 millioner flere kvinner tilgang til familieplanlegging i verdens fattigste land innen 2020.

- 222 millioner kvinner i utviklingsland mangler i dag tilgang til moderne prevensjonsmidler. Det er først og fremst et stort problem for hver enkelt kvinne fordi hun ikke selv kan bestemme over egen kropp og eget liv, men det er også et stort likestillingsproblem og et neglisjert tema i utviklingspolitikken. Derfor er det gledelig at dette initiativet nå løfter viktigheten av at kvinner får tilgang til moderne prevensjonsmidler, sier Anja Sletten, fagrådgiver i Sex og Politikk.

Det er imidlertid svært viktig at tiltak for å bedre kvinners tilgang til prevensjonsmidler tar utgangspunkt i kvinners ønsker og rettigheter, og at jenter og kvinner følges opp med seksualundervisning, veiledning og helsetjenester. Barrierene for ugifte, unge, fattige, rurale og marginaliserte kvinner er oftest enda større enn for gifte og voksne kvinner og det må arbeides systematisk for å sikre at alle kvinner får prevensjonsmidler, informasjon og helsetjenester - uavhengig av hvor mye penger de har, hvor gamle de er og hvor de bor. Ikke minst er det viktig at implementeringen av initiativet integreres med helsesystemene i landene som mottar støtte, at utdanning av helsearbeidere prioriteres og at tilgang til familieplanlegging følges opp med en bredere likestillingspolitikk og en høynet innsats for kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter.

I anledning toppmøtet i London, har Sex og Politikk kommet med et innspill til norske myndighete sammen med CARE, Amnesty International og Forum for kvinner og utvikling (FOKUS). Innspillet kan leses her.

Sex og Politikk har også kommentert initiativet i Bistandsaktuelt, som kan leses her.

- Selv om vi er svært glade for at familieplanlegging nå settes høyere på den utviklingspolitiske dagsordenen, så er det svært viktig at det helhetlige arbeidet for å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter fortsetter, sier Sletten. Dette inkluderer blant annet kvinners rett til selvbestemt abort, ungdoms tilgang til seksualundervisning og rett til å bestemme over egen kropp og LHBT rettigheter.

_________________________________________________________________________________________________

Kvinners rettigheter er truet

Publisert av: Sara Rydland Nærum, 11.07.2012

Innlegget er et viktig bidrag i debatten om kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, og setter spesielt søkelys på den konservative lovgivningsbølgen som de siste årene har begrenset millioner av europeiske kvinners tilgang til trygg og lovlig abort.


Debattinnlegget er forfattet av:
  • Truls Wickholm, stortingrepresentant for Arbeiderpartiet og leder av Stortingets uformelle tverrpolitiske nettverk for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
  • Liselott Blixt, Dansk Folkeparti
  • Fra Sveriges Riksdag: Carina Hägg, Socialdemokraterna, Ulrika Karlsson, Moderaterna og Annika Qarlsson, Centerpartiet
  • Fra Finlands Riksdag: Aila Paloniemi, Centern og Jani Toivola, Gröna forbundet


Kvinners rettigheter er truet

Debatt


Kvinners rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet er utsatt i mange europeiske land. Dette tilbakeslaget truer med å svekke likestillingen i Europa.

I Latvia, Litauen, Ungarn og Russland ser man nå i økende grad lovgivning som tar sikte på å begrense kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, spesielt retten til trygg abort.


I mai var 200 parlamentarikere fra hele verden samlet i Istanbul for å diskutere hvordan man globalt kan jobbe for å redusere svangerskapsrelatert dødelighet og morbiditet, forhindre hivsmitte, øke likestilling og forbedre kvinners rettigheter. I konferansens avslutningstale sjokkerte Tyrkias statsminister, Recep Tayyip Erdoğan, ved å sammenligne abort med mord. Dager senere annonserte tyrkiske myndigheter at de ønsker å begrense tilgangen til abort fra ti til fire uker. Store nasjonale og internasjonale protester har ført til at myndighetene nå har gått bort fra disse planene, men tyrkiske kvinneorganisasjoner er fremdeles bekymret for andre tiltak som søker å begrense kvinners tilgang til trygg og lovlig abort.

Også i Latvia, Litauen og Spania er det foreslått endringer i abortloven. I Romania og Russland har lovforslag blitt introdusert i parlamentet, som, hvis godkjent, blant annet vil tvinge kvinner til å høre på fosterets hjerterytme og se ultralydbilde før de kan ta en avgjørelse. I Ungarns nye grunnlov av 2011 heter det at «livet begynner ved unnfangelse». Religiøs konservatisme og pronatalistiske lover som søker å løse problemene med lav fertilitetsrate, alderdom og synkende befolkningstall er delvis årsak til denne trenden. Selv om Europa står overfor en demografisk utfordring, er ikke begrensing av kvinners rettigheter riktig løsning. Dette vil i stedet føre til illegale aborter og dermed sette kvinners liv og helse i fare.

Vi, parlamentarikere fra Danmark, Sverige, Finland og Norge, tror de nordiske landene kan spille en rolle og vise at alternativ finnes. For eksempel har målrettede tiltak for likestilling, samt velferdsfordeler som barnebidrag, foreldrepermisjon og barnehageordninger, bidratt til at nordisk fertilitetsrate er Europas høyeste. Respekt for og beskyttelse av alle menneskers rett til å bestemme over egen seksualitet, korrekt og omfattende seksualundervisning og gode seksuelle helsetjenester, både mødre- og barnehelse, aborttjenester, og tilgang til billig prevensjon, har gitt gode resultater innen seksuell helse.

Vi oppfordrer nordiske myndigheter til å ta dette på alvor og jobbe gjennom alle mulige kanaler for å støtte kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter i europeiske land hvor disse rettighetene er truet. Internasjonalt press og dialog behøves på alle politiske nivå. Som parlamentarikere vil vi fortsette å adressere disse temaene i Europarådets parlamentarikerforsamling, og vi oppfordrer nordiske myndigheter til å gjøre det de kan på sine respektive arenaer.

_________________________________________________________________________________________________

Ny rapport fra IPPF: Abortlovgivning i Europa

Skrevet av: Anneli Rønes, 16.07.2012

Den tiende utgaven av rapporten "Abortion legislation in Europe", inneholder innsamlet informasjon fra IPPFs (International Planned Parenthood Federation) medlemsorganisasjoner i Europa - og også de medlemsorganisasjonene i Sentral-Asia IPPF Europa opererer i.

Rapporten inneholder informasjon om abortlovgivning i de enkelte medlemslandene, inkludert begrensninger i loven, betingelser, metoder brukt og kostnader.



_________________________________________________________________________________________________

AIDS 2012 er i gang

Skrevet av: Anneli Rønes, 23.07.2012

Omtrent 50-60 deltakere fra Norge deltar på AIDS 2012, melder Norad. Dette er representanter fra frivillige organisasjoner, fra myndighetene og fra næringslivet. Norge vil ha egen stand med navn "Norge - samlet mot hiv og aids". En brosjyre som presenterer organisasjonene i Norge som jobber med hiv og aids har blitt utarbeidet i forkant, og denne kan du se her.

Når AIDS 2012 nå er sparket i gang, har også flere norske organisasjoner begynt å blogge fra konferansen,
for eksempel:

  • Røde Kors Ungdom deltok på forkonferansen for ungdom, og deltar også på hovedkonferansen.
  • HivNorge skriver også fra hovedkonferansen.

Flere interactive sattelite sessions vil også finne sted på konferansen:

Konferansens hjemmeside finnes her.

_________________________________________________________________________________________________

IPPF: "Integration, integration, integration"

- IPPF's call to the International AIDS Conference.

The XIXth International AIDS Conference gets underway on July 22nd in Washington DC. It has been titled "Turning the Tide Together". The International Planned Parenthood Federation has its own particular take on that title.


IPPF has been at the forefront of the movement to integrate HIV prevention, treatment care and support into wider sexual and reproductive health services. By taking HIV work into standard SRH facilities, IPPF has substantially increased levels of access to HIV services, and has begun to reach communities previously unable to access such assistance. It's assistance which is often life-saving. Access, says IPPF, equals life: access = life is the fundamental principle which underpins all of the organisation's HIV work.

Integration is not without its challenges, and needs to be context specific to be best targeted to meet the sexual health and HIV needs of different communities.

So for IPPF, the "together" in the conference's "Turning the Tide Together" theme is as much about delivering SRH and HIV services together, as it is about bringing together governments, civil society, policy makers, clients, providers, scientists, researchers, journalists, pharmaceutical companies and politicians. It is about providing good quality services in a context of health systems and policies that enable that to happen.

There are compelling figures and stories which prove the impact and effectiveness of IPPF's approach: in Burkina Faso, 97% of pregnant women who used IPPF's Member Association's facilities for their first ante-natal care check-up were counselled and tested for HIV. 8.3% tested positive. Had HIV services been delivered separately in another facility, these women might never have gained access to services protective of both their health and the health of their child. In Swaziland, one of the countries with the highest HIV prevalence in the world, the HIV services provided by IPPF's Member Association have increased six-fold over the last five years.

"As a provider living with HIV it is easy for me to identify with my clients' challenges and they find it easier to talk to me as I share my life experience and how I have overcome some of the challenges through living a healthy life and receiving continuous, care, treatment and support." Lungile, adherence counsellor and lab technician, Family Life Association of Swaziland (IPPF's local Member Association).

In India, the Family Planning Association has been providing stigma-free services to men who have sex with men, their partners (male and female), people who use drugs and transgender people. Their community led health promotion initiatives have led to an increase in condom use and outreach to key communities vulnerable to HIV in India.

In short, integration can save lives.

At the London Summit on Family Planning the Gates Foundation and a number of nations committed over $2.6bn to meeting the unmet need for contraception of 120m women worldwide by 2020. IPPF has made a major commitment to tripling the number of women's and girls' lives it saves by that year. The Federation sees full SRH and HIV service integration as a critical component if it is to achieve that ambitious target.

IPPF devotes huge energy and resources to the practical delivery of HIV services through Member Associations operating in over 170 countries. But it also plays a critical role in advocating for the reversal of discriminatory policies and programmes, and personal and political prejudices which stigmatise people living with HIV.

Recent and ongoing initiatives include the Criminalise Hate, Not HIV campaign (set up to fight against the criminalisation of HIV transmission, non-disclosure and exposure, as well as laws that can fuel vulnerability to HIV) and The People Living with HIV Stigma Index (a joint initiative that has developed a tool to measure and detect changing trends in relation to stigma and discrimination experienced by people living with HIV). IPPF is also the coordinator of the steering group for the David Kato Vision and Voice Award (first awarded in 2012), which commemorates the life and work of David Kato, the human rights activist murdered by the Ugandan government.

At the conference, IPPF representatives will be running satellite events (particularly relating to youth) ranging from the intriguingly entitled "The Politics of Condoms: Cock-ups, Controversies and Cucumbers", through to a live webcast, a major session on sexuality, pleasure and body image, and an "I (heart) Being A Girl" tea party.

Washington DC will be alive with representatives of some of the HIV community's most influential campaigners, advocates and service providers. IPPF, one of the most active organisations in the field, will be proud to stand alongside them.

_________________________________________________________________________________________________

ASPIRE Fase III studie lanseres i løpet av juli

Researchers will launch a large, multinational clinical trial this month to test the effectiveness and extended safety of a vaginal ring containing an experimental antiretroviral drug to prevent HIV infection in women. With a projected 3,476 participants in five countries, the MTN 020 study, otherwise known as, "A Study to Prevent Infection with a Ring for Extended Use (ASPIRE)," aims to determine whether the drug dapivirine can safely prevent HIV infection when continuously released in the vagina from a silicone ring replaced once a month. Results are expected in early 2015.

The National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID), the Eunice Kennedy Shriver National Institute on Child Health and Human Development, and the National Institute of Mental Health, all part of the National Institutes of Health, are funding the trial, which is sponsored by the International Partnership for Microbicides (IPM).

"Developing scientifically proven forms of HIV prevention that women can control is essential," said NIAID Director Anthony S. Fauci, M.D. "Because the vaginal ring is a long-acting intervention, it has a potential added benefit in that women may find it relatively easy to use."

The ASPIRE trial will be led by protocol chair Jared Baeten, M.D., Ph.D., associate professor of global health at the University of Washington in Seattle; and protocol co-chair Thesla Palanee, Ph.D., director of network trials at the Wits Reproductive Health and HIV Institute in Johannesburg, South Africa.

Half of the world's HIV-infected population is female; in Africa, 60 percent of HIV- infected adults are women. Most women who acquire HIV do so through unprotected sex.2 (more)

Because many women cannot negotiate male condom use with their sexual partners, women need forms of HIV prevention that they can implement independently and will use regularly. The dapivirine vaginal ring was developed by IPM as a discreet, convenient, long-acting option to help meet this need.

The ASPIRE study team will enroll HIV-uninfected women ages 18 to 45 in Malawi, South Africa, Uganda, Zambia and Zimbabwe. The participants will be assigned at random to receive either a silicone ring containing 25 milligrams of dapivirine or a placebo silicone ring. Neither the participants nor the study team will know who receives which type of ring. Staff will instruct participants to insert a new ring every four weeks for at least 12 months.

During monthly study visits, the women will be tested for HIV and pregnancy and will receive condoms, counseling on how to reduce their risk of becoming infected with HIV and other sexually transmitted pathogens, and a new silicone ring. The investigators and an independent data and safety monitoring board will carefully review the safety and HIV status of the participants. Women who become infected with HIV during the study will be told to discontinue using the silicone ring and will be referred to local medical care and support services. The number of new HIV infections in the dapivirine and the placebo groups will be compared. The NIH-funded Microbicide Trials Network (MTN) will conduct the ASPIRE study through grant number UM1AI068633-06. IPM is providing the dapivirine silicone vaginal ring for this trial.

For additional information about the ASPIRE study, see the ASPIRE Q&A [hyperlink to Q+A]. Information about this clinical trial also is available at clinicaltrials.gov under the identifier NCT01617096, and on the MTN website.

NIAID conducts and supports research-at NIH, throughout the United States, and worldwide-to study the causes of infectious and immune-mediated diseases, and to develop better means of preventing, diagnosing and treating these illnesses. News releases, fact sheets and other NIAID-related materials are available on the NIAID Web site at http://www.niaid.nih.gov.

About the National Institutes of Health (NIH): NIH, the nation's medical research agency, includes 27 Institutes and Centers and is a component of the U.S. Department of Health and Human Services. NIH is the primary federal agency conducting and supporting basic, clinical, and translational medical research, and is investigating the causes, treatments, and cures for both common and rare diseases. For more information about NIH and its programs, visit www.nih.gov.





August 2012

Fra Trondheim til Brussel

Skrevet av: Magnhild Bøgseth, 01.08.2012

Brussel livet mitt startet for en måned siden, da jeg flyttet til EU hovedstaden for å være praktikant hos IPPF som YSAFE koordinator. IPPF er en global føderasjon som jobber med Seksuelle og Reproduktive Rettigheter og Helse, og har medlemsorganisasjoner i 172 land. YSAFE er IPPF sitt ungdommsnettverk for Europa og sentral Asia, derfor sitter jeg på regional kontoret som ligger i Brussel, for samme område.

Så langt har læringskurven vært bratt og det er mye interessant å sette seg inn i. Min tidligere SRHR erfaring har i hovedsak vært rettet mot Afrika og Latin- Amerika, det er derfor veldig spennende for meg å lære mer om og jobbe med "min egen del av verden". En annen ting er at Europa og sentral-Asia er en enormt variert region, med ulik utvikling i flere retninger innenfor SRHR, som anngår oss alle. Man ser for eksempel at det nå er en sterk konservativ bevegelse som jobber med å kriminalisere abort i europeiske land hvor det frem til nå har vært lovlig. Andre sentrale temaer
som angår oss alle og har behov for fokus og oppfølging er seksualundervisning, LHBT rettigheter og HIV/AIDS, blant flere. Det er derfor viktig at vi "setter alle kluter til" og jobber for at alle deler av befolkningen skal ha mulighet til å bestemme over sin egen kropp.

Derfor føler jeg meg også veldig heldig som får jobbe med dette, og særlig med ungdom innenfor SRHR. Ungdom er en enorm ressurs. Ikke bare som menneskelige ressurser i frivillig arbeid, men også på ungt lederskap. Hvem bedre til å være med på å avgjøre hvordan fremtiden blir, enn de som skal leve den selv? I europeiske og sentral-asiatiske land er det en stor mengde ungdommer som arbeider med SRHR og som sitter på en enda større mengde kompetanse og engasjement. Vi har mye å lære av hverandre, samtidig som vi står mye sterkere sammen.

Dette er noe av det YSAFE, IPPF og medlemsorganisasjonene - som Sex og Politikk - jobber med.

Ta gjerne kontakt for å høre mer om hva som skjer, eller hva som helst annet;
Mbogseth@ippfen.org

Hilsen Magnhild!

_________________________________________________________________________________________________

Sex og Politikk på sommerleir

Skrevet av: Sara Rydland Nærum, 03.08.2012

Også i år har Sex og Politikk fått gleden av å presentere vårt arbeid på noen av ungdomspartienes sommerleirer. Vi synes det er flott å få muligheten til å fortelle om SRHR og om Uke Sex, og ikke minst er det fantastisk å møte så mange flinke og engasjerte unge mennesker!

Denne sommeren har vi vært på Unge Venstres leir på Tromøya og på Sosialistisk Ungdoms leir på Nordtangen. Begge arrangementene hadde godt over 200 deltakere, og spennende program med mange interessante foredragsholdere.

Sex og Politikk synes det er svært viktig at ungdomspolitikere har god kunnskap om, og at unge mennesker engasjerer seg i, SRHR - både nasjonalt og internasjonalt. Vi benyttet derfor anledningen til å fortelle mer om hva SRHR er og hvilke relevante problemstillinger som rører seg for tiden, både i Europa og i resten av verden.

Videre presenterte vi seksualundervisningskampanjen vår, Uke Sex, og fortalte litt om hvorfor Sex og Politikks nasjonale arbeid har et så stort fokus på seksualundervisning. Som avslutning deltok både SU'erne og UV'erne i øvelser fra Uke Sex, noe som var morsomt og informativt både for oss og for leirdeltakerne.

Vi er glade for muligheten til å delta på arrangementene, og gleder oss allerede til flere neste år!



September 2012

Den internasjonale ungdomsdagen


 Skrevet av: Magnhild Bøgseth, 14.09.2012

Den 12. august var den internasjonale ungdomsdagen, hvor YSAFE markerte dagen med å publisere en erklærling samt følge aktivitetene noen av medlemmene våre hadde i anledning dagen. Dette er en viktig dag å markere da ungdom er en viktig ressurs i samfunnet, men som per i dag ikke er tilstrekkelig involvert. For å kunne delta må man ha muligheter til å ta avgjørelser om sin egen kropp og livssituasjon. Har man ikke det er det vanskelig å delta aktivt i samfunnet sitt, noe som all ungdom burde ha mulighet til. Hvem bedre til å ta del i og bestemme fremtiden enn de som skal leve den selv?

Ungdom i europeiske og sentral asiatiske land i dag mangler alt for ofte tilgang til seksualundervisning, prevensjonsmidler og trygg abort. Dette må være på plass for at ungdom skal kunne utvikle seg og bli de endringsaktørene vi er kapable til å være.

Min jobb på dager som dette er å kordinere arbeidet mellom styret av YSAFE, meg selv og IPPF sitt regionale kontor for Europa og sentral Asia. Jeg er også ansvarlig for YSAFE på sosiale medier, dere må gjerne følge oss både på Facebook og Twitter.

Du kan finne erklæringen fra den 12. august her.

I slutten av august var hele kontoret bestående av 27 personer på staff retreat. Vi forlot Brussels travle og dresskledde gater og dro til et gjestehus langt ute på landet, i den østre delen av Belgia. Her hadde vi workshops, presentasjoner og teambyggende øvelser. For min del var dette en flott mulighet til å bli kjent med resten av de ansatte på kontoret. Med så mange mennesker på samme kontor tar det litt tid å forstå hvordan alt henger sammen og hvem som gjør hva. Det er også fint å snakke med de man jobber sammen med utenfor kontoret, da blir man kjent på en annen måte, som jeg tror gjør at man jobber bedre sammen også.

Bortsett fra alt som har skjedd i jobbsammenheng jobber jeg med å forbedre fransken min. Min kompetanse på språket til nå begrenser seg til å spørre om veien og bestille mat, det er derfor litt å ta tak som dere kanskje skjønner, men det er også veldig gøy. Menneskene jeg møter rundt i gatene prøver iherdig til å få meg til å forstå hva de prøver å si med kroppsspråk og å snakke veldig tydelig. Veldig trivelig og mange morsomme situasjoner.

Magnhild

_________________________________________________________________________________________________

Ekstraordinært årsmøte for Sex og Politikk






Sex og Politikk inkaller herved til ekstraordinært årsmøte som vil finne sted i LLHs lokaler i Tollbugata 24, 4. etasje (NB! nytt sted) onsdag 26. september klokken 18:00.

Dagsorden for møtet vil være:
a) Valg av møteleder og referent
Forslag møteleder: Blir presentert på møtet
Forslag referent: Blir presentert på møtet
b) Godkjenning av innkalling og dagsorden
c) Valg av styret, styreleder, nestleder og styremedlemmer
Valgkomiteen orienterer. Valg.


Melding om deltagelse på årsmøte sendes: post@sexogpolitikk.no

Vi minner om at medlemskontingenten må være betalt i hht. vedtektene for å være stemmeberettiget. Det vil være mulig å betale kontingent ved inngangsdøren.

_________________________________________________________________________________________________

Ny rapport om kvinner og barns tilgang til helse

UNITED NATIONS, New York, 26 September 2012 - A new plan and set of recommendations to improve the supply and access of life-saving health supplies was submitted today to the UN Secretary-General by the members of the United Nations Commission on Life-Saving Commodities for Women and Children.

The Commission is part of the Every Woman Every Child movement and was formed to support the UN Secretary-General's Global Strategy for Women's and Children's Health, with the aim of ending the suffering of women and children around the world caused by lack of access to life-saving commodities. The Secretary-General called on the global community to work together to save 16 million lives by 2015. The Commission seeks to meet this challenge by improving access and use of essential medicines, medical devices and health supplies that effectively address causes of death during pregnancy, childbirth and into childhood.


President Goodluck Jonathan of Nigeria and Prime Minister Jens Stoltenberg of Norway, who co-chair the Commission, expressed their continued commitment to improving access to these supplies. Other commissioners, as well as UNICEF Executive Director Anthony Lake and UNFPA Executive Director Babatunde Osotimehin, who serve as Commission vice-chairs, echoed the call to action.


"I am pleased to see the Commission's work presented here today and am committed to seeing these important recommendations implemented at country level, where they will impact millions of lives," said President Goodluck Jonathan of Nigeria. "As co-chair of this important Commission, I will be hosting a meeting in Abuja later this year to discuss with ministers from other countries how we will rapidly translate this work into tangible action for women and children."


"In spite of promising decline in maternal and child mortality with around 40 percent since 1990, the fact that the day a woman gives birth is still the most dangerous day in her and her child's life is unacceptable," said Prime Minister Jens Stoltenberg of Norway. "The Commission's recommendations are concrete and represent highly cost effective interventions."


The recommended steps include bulk buying, local manufacturing and innovative marketing to help transform the supply, demand and use of quality life-saving products. It is estimated that hundreds of thousands of women and children's lives could be saved each year with essential supplies, including for family planning. Medicines for the prevention of bleeding after childbirth and treatment of diarrhoea and pneumonia such as oral rehydration solution and zinc and amoxicillin - which cost less than 50 cents per treatment -- can make the difference between life and death for mothers and their babies.


"It is simply wrong that millions of children and women still die every year when we have the products and the knowledge to save their lives," said UNICEF Executive Director Anthony Lake. "With the Commission's help, we have still more practical solutions. What is needed now is the political will to implement them."


As a result of better planning, increased financial resources, bulk buying, and joint procurement, the availability of long-lasting insecticide-treated bed nets (LLINs) in sub-Saharan Africa has shot up from 5.6 million in 2004 to 145 million in 2010 and contributed to a substantial reduction in malarial deaths on the continent.


"We are committed to increasing support to the implementation of the recommendations of the Commission, especially regarding maternal health and family planning," said UNFPA Executive Director, Dr. Babatunde Osotimehin. "Access to voluntary family planning saves lives. We have to make sure that all women and girls have access to the reproductive health services and supplies they want and need. This is not only a matter of human rights, but also a matter of life and death. Moreover, healthier women and girls have more chances of fulfilling their potential and becoming more productive citizens."

_________________________________________________________________________________________________


Legaliser abort og frigjør kvinner

28. september markerer IPPF og andre pro-choice-organisasjoner over hele verden 'Internasjonal handlingsdag for avkriminalisering av abort ". For å sikre høyeste standard på området kvinnehelse må alle regjeringer legalisere abort.

Hvert år dør 47 000 kvinner av utrygge aborter. Svimlende 5 millioner er innlagt på sykehus hvert år, og en forferdelig andel av disse opplever at aborten ender i kronisk funksjonshemming.

Kriminalisering av abort fører til økt fattigdom og hindrer kvinners økonomiske empowerment. Disse restriktive lovene fengsler kvinner som rett og slett ønsker å fortsette sin utdanning eller som prøver å forbedre den økonomiske situasjonen for familiene sine. Ugifte gravide tenåringer lider uforholdsmessig under disse lovgivningene. Dessverre forekommer 40 prosent av utrygge aborter blant kvinner under 24 år.

Er det riktig å kriminalisere kvinner som bare ønsker å fortsette utdanningen sin, som ønsker å forbedre den økonomiske situasjonen for familiene sine, som ønsker å være gode mødre?

Hvorfor skal regjeringene kriminalisere helsepersonell som rett og slett ønsker å tilby den beste kvaliteten på omsorg for sine pasienter?

Hvordan kan vi i det hele tatt fortsette å la kvinner dø av utrygge aborter?

For å sikre de reproduktive rettighetene for kvinner rundt om i verden, arbeider Sex og Politikk og IPPF for lovlig, sikker og stigmafri abortomsorg. Bli med i vår kamp for å sikre at kvinner har rett til å velge og få tilgang trygg abort.

• La oss gjenkjenne en kvinnes rett til å velge utfallet av hennes graviditet som en grunnleggende menneskerettighet.

• La oss feire helsepersonell som arbeider for å sikre aborttjenester av god kvalitet, og som beskytter kvinner mot overgrep.

• La oss rette søkelyset mot regjeringer og spørre dem hvorfor de begrenser tilgangen til trygge aborttjenester, og la oss holde dem ansvarlig for å nekte halve befolkningene sine grunnleggende menneskerettigheter.

Vi tar gjerne imot din støtte på Twitter - følg chatten på #SafeAbortion

_________________________________________________________________________________________________

Guttmacher Institute: Abortion worldwide


Oktober 2012

Emerging Leadership Initiative i Oslo

Skrevet av: Anneli Rønes, 05.10.2012

27. og 28. september var 40 ungdommer fra hele verden samlet i Oslo for Emerging Leadership Initiative. Møtet ble arrangert av IPPF (International Planned Parenthood Federation), med støtte fra Utenriksdepartementet. Som norsk medlemsorganisasjon av IPPF var også Sex og Politikk med på både planlegging og gjennomføring.

Deltakerne, som var mellom 20 og 30 år, var valgt ut av IPPFs seks regionale kontor, og totalt representerte de 34 forskjellige land, blant annet Bangladesh, Afghanistan, Yemen, Kamerun, Argentina, Panama, Canada, Pakistan, Serbia, Nigeria, Uganda og Egypt. Disse ungdommene ble valgt ut fordi de jobber med å promotere seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i sine respektive land, som journalister, musikere, filmregissører, aktivister eller parlamentarikere.

Målet med møtet var å få i gang utviklingen av en generasjon nye ledere som vil være med på å forme sosiale bevegelser i det 21. århundre, og som kan jobbe for økt tilgang til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR).

I mange av landene som disse ungdommene representerte, er ikke tilgang til SRHR en selvfølge. I Nigeria er abort kun tillatt i tilfeller hvor kvinners liv står i fare, i Uganda - og 37 andre land i Afrika - er homofili ulovlig, og Bangladesh er det landet i verden med flest barneekteskap, hvor 20 % av jentene blir giftet bort før de fyller 15 år - for å nevne noe.

I to dager jobbet ungdommene sammen i grupper hvor de diskuterte seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i konteksten sosio-økonomisk og politisk utvikling. Da de avslutningsvis møtte UDs Fredrik Arthur, ambassadør for likestilling og kvinnespørsmål, hadde ungdommene ett hovedbudskap angående hva de mener Norge bør fokusere på i sitt internasjonale arbeid for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter:

Seksualundervisning!

Flere av deltakerne ble intervjuet under møtet, og IPPF er i gang med å redigere denne videoen. Vi gleder oss til å vise dere denne når den er ferdig, slik at dere kan få se noen av de sterke ungdommene som både nå og i fremtiden vil kjempe for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter!

_________________________________________________________________________________________________


Hilsen fra ungdommer verden over

Under er noen av budskapene fra ungdommer som deltok på Emerging Leadership Initiative:



November 2012

HivNorge arrangerer fagkonferanse om vaksiner

Fredag 30. november arrangerer HivNorge sin årlige fagkonferanse i forbindelse med Verdens aidsdag. Årets konferanse har fått tittelen "Vaksine mot hiv?". Sentrale spørsmål er hvor langt forskningen på en hivvaksine har kommet, og hvordan denne forskningen foregår.

Foredragsholdere er:
  • Dag Kvale, Oslo universitetssykehus
  • Fiona Barr, International AIDS Vaccine Initiative (IAVI)
  • Céline Mias, International Partnership for Microbicides (IPM)
  • Maja Sommerfeldt fra Bionor Pharma
Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre vil også holde et innlegg.

Konferansen finner sted i Auditoriet på Nasjonalgalleriet, kl 10-15:00.

Konferansen er gratis, påmelding sendes: vad@hivnorge.no








Desember 2012

Uke Sex materialet for 2013 er ferdigstilt

Endelig er materialet for Uke Sex 2013 ferdigstilt!

Alle som har meldt seg på Uke Sex neste år mottok forrige uke link til grunnmaterialene for 7.-10. trinn, pluss til de splitter nye temamaterialene "Mine og dine grenser", som tar opp grensesetting, seksuell trakassering og overgrep mellom unge. Materialet inneholder innledning og veiledning for bruk av materialet, informasjon og fakta om tematikken, 10-12 øvelser og tips til videre ressurser og informasjon. Materialet for elever på 9.-10. trinn inneholder også enkelte øvelser om voldtekt.

Allerede er flere enn 30 000 elever fra hele landet meldt på til Uke Sex 2013, og vi håper det blir mange flere innen kampanjeuka i kalenderuke 6 neste år.

Påmeldinger tas i mot helt frem til kampanjeuka. Påmeldingsskjema finner du her.

  Materialet for 2013 er finansiert av Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Helsedirektoratet.

_________________________________________________________________________________________________

Debatt: Hvilken rolle spiller SRHR for bærekraftig utvikling?

NB For information in English, scroll down!


Seksualitet og reproduksjon er to viktige elementer i de fleste menneskers liv. Men hvilke roller spiller de for bærekraftig utvikling?

Begrepet «seksuell og reproduktiv helse og rettigheter» handler om muligheten til å kunne bestemme over egen kropp, seksualliv og kjærlighetsliv. Dessverre er seksualitet, kjærlighetsliv og graviditeter for mange forbundet med dårlig helse, frykt og tvang. Særlig lider jenter og kvinner i sør av manglende tilgang til informasjon, prevensjonsmidler, helsetjenester og manglende muligheter til selv å kunne bestemme over egen kropp.

Forholdet mellom bærekraftig utvikling og retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet er anerkjent, og kommer blant annet til uttrykk handlingsplanen fra FNs konferanse om bærekraftig utvikling i avholdt i Rio i 1992, og i handlingsplanen fra konferansen om befolkning og utvikling fra Kairo i 1994. Men tiltak for å øke tilgangen til informasjon, prevensjonsmidler og helsetjenester knyttet til seksualitet møter også sterk motstand internasjonalt. Dette ble blant annet tydelig under konferansen om bærekraftig utvikling (Rio +20) tidligere i sommer, hvor det var en hard kamp for å få inn seksuell og reproduktiv helse i sluttdokumentet «The Future We Want». Ordlyd rundt «reproduktive rettigheter» ble for sterk kost for mange, og ble derfor ikke inkludert i sluttdokumentet.

Den manglende viljen til å inkludere temaet i sluttdokumentet, speiler ikke behovene: Svangerskapsrelatert dødelighet tar livet av 287 000 jenter og kvinner i året - og så godt som alle disse kvinnene bor i utviklingsland. Den viktigste årsaken til dødsfall for jenter mellom 15 og 19 år i lav- og mellominntektsland, skyldes svangerskap. Samtidig ønsker, men mangler, 222 millioner kvinner tilgang til moderne prevensjonsmidler. Unge og fattige kvinner har størst utfordringer, og forskjellene mellom kvinner er enorme både i land og mellom land.

Urettferdigheten i dette feltet rammer individer hardt, men det rammer også samfunnet rundt dem. Vi inviterer derfor til en debatt om forholdet mellom bærekraftig utvikling, helse og likestilling - med særlig vekt på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Hva er sammenhengene mellom seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og hvorfor er det vanskeligere å oppnå enighet om sammenhengene nå, enn det var for omtrent 20 år siden?



Sexuality and reproduction are two important elements in people's lives. But what role do sexuality and reproduction play in sustainable development?

The term "sexual and reproductive health and rights" includes the right to decide over your own body, sexual life and love life. Unfortunately many associate sexuality, love and pregnancy with bad health, fear and coercion. Girls and women in the global south especially suffer due to lack of access to information, contraceptives, health services, and the lack of the possibility to decide over their own body.

The relationship between sustainable development and the right to choose over one's own body and sexuality is well acknowledged, and is for instance expressed in the action plan from the UN conference on sustainable development held in Rio in 1992, and in the programme of action from the UN conference on population and development held in Cairo in 1994. But efforts to increase access to information, contraceptives and health services related to sexuality, faces great opposition internationally. One example is the conference on sustainable development (Rio +20) held in Rio this summer, where getting "sexual and reproductive health" into the outcome document "The Future We Want" was a great struggle. Language on "reproductive rights" was taken out because of strong opposition.

However, the missing will to include these topics in the outcome document does not reflect on the needs; Pregnancy related deaths annually kills 287 000 girls and women - and the majority of these girls and women live in developing countries. Pregnancy is also the most important cause of death for girls in the age between 15 and 19 in low and middle income countries. In addition, 222 million women want, but do not have, access to modern contraceptives. Young and poor women face the largest challenges, and the differences are huge, both within countries and between countries.

The inequality within this field strongly affects the individual, but it also affects the society around. We would therefore like to invite to a debate regarding the relationship between sustainable development, health and gender equality - with a special view on sexual and reproductive health and rights. What are the relations between sexual and reproductive health and rights, and why is it more difficult to agree on the linkages now than it was 20 years ago?


_________________________________________________________________________________________________

Nyhetsbrev desember 2012

I dette nyhetsbrevet vil vi informere om følgende:

1. Sommerturné

2. Nytt styre

3. IPPF Emerging Leadership Summit

4. Statsbudsjettet 2013

5. IPPF 60 år

6. Verdens Aidsdag

7. Uke Sex

8. Norad informasjonsmøte

9. Bali Global Youth Forum


1. Sommerturné

Sex og Politikk besøkte også denne sommeren politiske ungdomsleire, og i år gikk turen til Unge Venstre og Sosialistisk Ungdom. Anneli Rønes og Sara Rydland Nærum fortalte interesserte ungdommer om foreningen og om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter både her hjemme og internasjonalt. Utvalgte oppgaver fra seksualundervisningskampanjen Uke Sex stod også på programmet, og spørsmål som "Bør Simen si ifra til jentene i klassen at han ikke liker at de tar han på rumpa?" og "Er det greit av Hanne å ligge med Kai bare fordi han er digg, selv om hun ikke er forelsket i ham?" førte til gode diskusjoner både om normer, grenser og respekt. I 2013 ønsker Sex og Politikk å besøke enda flere sommerleire, og kanskje også andre arenaer enn kun politiske ungdomsleire, fordi vi ser hvor viktig det er for ungdom å reflektere over selv de små spørsmålene som dukker opp i deres hverdag.


2. Nytt styre

Ved ekstraordinært årsmøte 26. september ble nytt styre i Sex og Politikk valgt.

Styret består nå av:

  • Leder: Lotte Hernæs
  • Nestleder: Tore Holte Follestad
  • Styremedlemmer: Hanne Lotte Moen, Arnfinn Helleve, Tone Maria Hansen, Line Halvorsrud og Johannes Rindal
  • Vararepresentanter: Ragnhild Therese Valverde Nordvik og Johanne Sundby.


3. IPPFs Emerging Leadership Summit

Med støtte fra Utenriksdepartementet arrangerte IPPF Emerging Leadership Initiative i Oslo i september.

Som IPPFs norske medlemsorganisasjon var også Sex og Politikk sentral både i planlegging og gjennomføring av arrangementet. 40 ungdommer fra hele verden var samlet til to dager med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter som hovedtema. Disse ungdommene jobber på ulike måter for å fremme SRHR, for eksempel som journalister, musikere, filmregissører, aktivister eller unge parlamentarikere. Målet med møtet var å få i gang utviklingen av en generasjon nye ledere som vil være med på å forme sosiale bevegelser i det 21. århundre, og som kan jobbe for økt tilgang til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR).

I mange av landene som disse ungdommene representerte, er ikke tilgang til SRHR en selvfølge. I Nigeria er abort kun tillatt i tilfeller hvor kvinners liv står i fare, i Uganda - og 37 andre land i Afrika - er homofili ulovlig, og Bangladesh er det landet i verden med flest barneekteskap, hvor 20 % av jentene blir giftet bort før de fyller 15 år - for å nevne noe. I løpet av sine to dager i Oslo jobbet ungdommene sammen i grupper hvor de diskuterte seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i konteksten sosio-økonomisk og politisk utvikling. Da de avslutningsvis møtte UDs Fredrik Arthur, ambassadør for likestilling og kvinnespørsmål, hadde ungdommene ett hovedbudskap angående hva de mener Norge bør fokusere på i sitt internasjonale arbeid for SRHR:

Seksualundervisning!


IPPF har laget en video som viser noen av de sterke ungdommene som ble intervjuet under møtet.

I tillegg kan du lese om møtet i den britiske avisen The Guardian.



4. Statsbudsjettet 2013

I forbindelse med statsbudsjettet for 2013, annonserte Utenriksdepartementet en økning på 650 millioner kroner til barne- og mødrehelse i 2013. Disse midlene fordeles på:

  • Styrket satsing på familieplanlegging - 150 millioner fra 2013-2020
  • FNs kommisjon for livsviktige medisiner for kvinner og barn, ledet av Jens Stoltenberg og Goodluck Jonathan, får 300 millioner
  • «Saving Mothers, Giving Life» - et samarbeid med amerikanske myndigheter får 100 millioner
  • GAVI, den globale vaksinealliansen får ytterligere 100 millioner kroner

Selv om ikke alle tiltakene nevnt ovenfor faller innenfor SRHR, ligger det an til en økning i finansieringen av SRHR i 2013. Den viktigste endringen sett med Sex og Politikks øyne er at Norge vil bidra med 150 millioner i året i «friske» midler til familieplanlegging fra 2013 til 2020. Dette ble annonsert av utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås under «London Family Planning Summit», initiert av Gates Foundation og DFID for å øke den politiske og finansielle oppslutningen om familieplanlegging i den internasjonale utviklingspolitikken. En viktig jobb for Sex og Politikk i året som kommer blir å følge opp hvordan disse 150 millionene brukes, og å påse at midlene faktisk er «friske» og at de ikke tas fra andre tiltak for SRHR. Vi mener det er viktig at midlene ikke bare går til innkjøp av prevensjonsmidler, men at de også kan brukes til normativt arbeid og informasjon/seksualundervisning.

Ikke minst er det svært viktig at man forsøker å møte det umøtte behovet hos fattige, unge og ugifte jenter - som ofte er vanskeligst og dyrest å nå. I tillegg til overnevnte økning, ble det varslet en økt bevilgning til UNFPA som bevilges 402 millioner i 2013. Midlene «omfatter kjernestøtte og tilleggsmidler til organisasjonens tematiske fond for mødrehelse», i følge statsbudsjettet1. I 2011 utgjorde den tilsvarende bevilgningen til UNFPA 347 millioner, hvorav kjernestøtten utgjorde 332 millioner og tilskuddet til det tematiske fondet for mødrehelse 15 millioner, i følge Norad. Økningen til UNFPA er kjærkommen, spesielt i en tid hvor organisasjonen utfører arbeidet med å følge opp implementeringen av handlingsprogrammet fra konferansen om befolkning og utvikling i Kairo (ICPD +20). Det er også viktig at UNFPA er aktive for å fremme seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter internasjonalt i post-2015 debatten.

I statsbudsjettet foreslås det bevilgning av 307 millioner til posten for kvinner og likestilling i 2013. Forslaget utgjør ingen økning om det sammenlignes med saldert budsjett for 2012. De siste årene har 100 millioner av denne potten blitt øremerket arbeid for kvinner og klima, men denne øremerkingen ble i år fjernet. En fjerning vi støtter, siden øremerkingen til kvinner og klima heller burde gjøres under klimabevilgningen. Ifølge handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken legges det opp til fire tematiske innsatsområder for kvinner og likestilling: Kvinners økonomiske deltakelse, kvinners politiske deltakelse, SRHR og vold mot kvinner.

Sex og Politikk ønsker å berømme regjeringen for arbeidet for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og det er veldig gledelig at det kommer en økning i støtten til familieplanlegging. Samtidig merker vi oss at ungdoms store behov, både på dette området og generelt, stort sett er fraværende i budsjettforslaget til Utenriksdepartementet - noe som også påpekes i statsbudsjettet: «Til tross for de enorme utfordringer ungdom står ovenfor globalt, er gruppen neglisjert i internasjonalt utviklingsarbeid. Regjeringen ønsker derfor å øke støtten til FNs ungdomsarbeid, inkludert generalsekretær Ban Ki-moons ungdomsinitiativ». Dette er en uttalelse og et tiltak vi støtter, samtidig mener vi at FN ikke nødvendigvis er den riktige aktøren for å løfte ungdoms behov når det kommer til SRHR - til det er det temaet for kontroversielt. Vi håper derfor at regjeringen følger opp med støtte til aktører i det sivile samfunn som kan være spydspisser i arbeidet for å møte ungdoms behov for seksualundervisning, tilgang til prevensjonsmidler, rimelige helsetjenester og tilgang til lovlige og trygge aborter. I tillegg ønsker vi at arbeidet mot barneekteskap intensiveres internasjonalt, og at sammenhengene mellom SRHR og utdanning for jenter og kvinner løftes frem.


5. IPPF 60 år

IPPF ble etablert under den tredje internasjonale konferanse på familieplanlegging i Bombay i 1952 og hadde da kun 8 familieplanleggingsforeninger under sin paraply. I dag, 60 år etter, har IPPF 152 medlemmer, og er verdens største organisasjon for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

60-årsmarkeringen fant sted i Johannesburg, Sør-Afrika 29. november, hvor blant annet Norges utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås deltok.

Under markeringen ble også IPPFs «Vision 2020» lansert. Denne visjonen består av ti handlingspunkter for å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter - spesielt sett i lys av SRHRs viktige betydning innenfor bærekraftig utvikling. Les alle de ti punktene her.


6. Verdens aidsdag

1.desember er verdens aidsdag. Over hele verden markeres dagen, både for å minnes de liv som har gått tapt, i solidaritet med de som er smittet av sykdommen og ikke minst for å minne verden på at det fremdeles må jobbes for å oppnå en aidsfri verden. I Oslo har dagen i flere år blitt markert ned midler fra Helsedirektoratet. Over 20 organisasjoner og aktører stod lørdag 1. desember på stand på Oslo S, det gjorde også Sex og Politikk, representert av daglig leder Solveig Hokstad og to frivillige medlemmer av foreningen. Undersøkelser har vist at det er generelt dårlig kunnskap om hiv og aids blant befolkningen og dette er noe vi også ser når vi er ute. Verdens aidsdag er derfor en god anledning til å spre budskapet om hvordan hiv smitter, og også hvordan det ikke smitter, i tillegg til å informere om nyere forskning og også dagens behandlingstilbud.

Det er flere arrangement både i Oslo og i resten av landet knyttet til verdens aidsdag og mange av disse ble annonsert på siden www.verdensaidsdag.no. I Oslo ble faglig vorspiel arrangert 30. november, og HivNorge arrangerte sin verdens aidsdagkonferanse tidligere samme dag. I år deltok to av Sex og Politikks partnere på konferansen, hvor tema var vaksiner. IAVI (International AIDS Vaccine Initiative) og IPM (International Partnership for Microbicides) holdt begge foredrag om fremgangen innenfor forskningen. Mens IAVI jobber for å utvikle en preventiv hivvaksine, jobber IPM for å utvikle microbicider i form av en gel eller en vaginalring som skal beskytte kvinner fra å bli smittet av hiv. Begge viste lovende forskningsresultater, og selv om det er langt igjen, er man er sikrere nå enn noen gang på at man skal kunne klare å stoppe dette viruset og faktisk kunne oppnå en aidsfri verden.


7. Uke Sex 2013

Materialene til Uke Sex 2013 er nå ferdige, og sendt ut til alle påmeldte. Så langt er flere enn 30 000 elever fra hele landet påmeldt. Vi håper antallet blir langt høyere til kampanjeuken uke 6 neste år. Temamaterialet for Uke Sex 2013 har tittelen «Mine og dine grenser», og handler om grensesetting og seksuelle krenkelser mellom barn og unge. Materialet er støttet av Kunnskapsdepartementet, Justisdepartementet og Helsedirektoratet. «Mine og dine grenser» består av to hefter, ett for 7.-8. trinn og ett for 9. -10. Begge inneholder blant annet innledning, introduksjon til og relevant informasjon om tematikken og 10 -12 øvelser. Se en kort promoversjon av temamaterialet «Mine og dine grenser» her.

Nylig fikk vi den gledelige nyheten om at Kirke-, Utdanning - og forskningskomiteen og Familie- og Kulturkomiteen på Stortinget i en innstilling viser til at Uke Sex også skal få støtte til neste år. Vi gleder oss til å følge Stortingets videre arbeid for SRHR og seksualundervisning.


8. Norad informasjonsmøte

Mandag 3. desember inviterte Sex og Politikk til et informasjonsmøte med tittel: Hvilken rolle spiller SRHR for bærekraftig utvikling? For å besvare dette spørsmålet var så heldige å få to erfarne og kunnskapsrike gjester til Oslo; Karen Newman og Negash Teklu Gebremichael.

Karen er koordinator for Population and Sustainability Network (PSN), som er et nettverk av organisasjoner, myndigheter og forskere som jobber med utvikling, miljø og reproduktiv helse. PSN er også sekretariatet til PCCA - Population and Climate Change Alliance. Karen har tidligere jobbet i IPPF i over 20 år, hvor hun blant annet var medforfatter av IPPFs erklæring om seksuelle og reproduktive rettigheter. Negash er en av grunnleggerne og nå daglig leder av organisasjonen Population, Health and Environment (PHE) Consortium, Etiopia. PHE har 47 medlemsorganisasjoner som jobber for å sette fokus på og videre fremme integrering av befolkning, helse og miljø på ulike nivåer innen bærekraftig utvikling.

De to inviterte gjestene holdt innledninger hvor de viste hvordan seksuell og reproduktiv helse og rettigheter inngår i bærekraftig utvikling, både teoretisk og praktisk. Karen konsentrerte seg mest om de internasjonale prosessene og påpekte at disse er enormt viktige fordi de generer global konsensus - for eksempel har FNs Tusenårsmål diktert finansieringen innen utviklingsfeltet fra de ble vedtatt i 2000. Hun påpekte også at helse ikke er sterkt inne i materialet knyttet til Rio+20 og utviklingen av de foreslåtte bærekraftighetsmålene (sustainable development goals, SDGs), og at de som engasjerer seg i internasjonale helsespørsmål må påse at dette integreres.

Negash understreket i sitt foredrag viktigheten av å arbeide med spørsmål knyttet til befolkning, likestilling, helse og miljø på en integrert måte i Etiopia. Han understreket også at befolkningsvekst er et problem for en bærekraftig utvikling i Etiopia, og for likestillingen - fordi mange kvinner får mange barn. Begge påpekte viktigheten av at de som arbeider med rettigheter må engasjere seg i befolkningsspørsmål, for å sikre en tilnærming som tar utgangspunkt i kvinners situasjon, ønsker og rettigheter - heller enn kontroll av befolkningen. Karen påpekte videre at konsum bør adresseres når befolkningsvekst omtales som en trussel mot miljøet, og at det bør arbeides for å utvikle et språk som inkluderer begge disse aspektene.


9. Bali Global Youth Forum

4.-6. desember ble Global Youth Forum arrangert på Bali, og Sex og Politikks Anneli Rønes var der som én av 600 unge fra hele verden. Global Youth Forum (#GYF) ble arrangert av UNFPA i samarbeid med den indonesiske familieplanleggingsorganisasjonen BKKBN som ett av de tematiske møtene som leder opp mot ICPD+20. ICPD er den Internasjonale konferansen for befolkning og utvikling holdt i Kairo i 1994, og man har så smått startet arbeidet mot 2014 hvor man skal se hvor langt man har kommet i implementeringen av handlingsprogrammet som ble utarbeidet i 1994. Ett av fokusområdene i dette handlingsprogrammet er unge, og det er på bakgrunn av dette at man besluttet å arrangere en konferanse hvor unge selv - med bakgrunn i nettopp handlingsprogrammet - skulle være med å sette ut kursen etter 2014.

Under konferansen ble fem tematiske områder belyst, hvor de unge gjennom arbeidsgrupper sammen skulle finne fremt il et sett anbefalinger som skal tas med videre i ICPD+20-prosessen. De fem tematiske områdene var:

  • Staying healthy
  • Comprehensive education
  • Promoting transition to decent work
  • Families, youth rights and well-being, including sexuality
  • Leadership and meaningful youth participation

For Sex og Politikks vedkommende var det viktig å få inn godt språk på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, da særlig seksualundervisning, tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester, tilgang til trygg og lovlig abort og sist men ikke minst; seksuelle rettigheter. I handlingsprogrammet fra Kairo nevnes seksuell og reproduktiv helse og til og med reproduktive rettigheter, men på grunn av stor motstand var det ikke mulig å få med språk på seksuelle rettigheter.

Konferansen varte i tre dager, og ved hjelp av 600 ivrige deltakere til stede på Bali, samt over 2000 såkalte «virtual delegates» som deltok via Twitter og andre sosiale medier, fikk man til slutt en deklarasjon som gledelig nok er sterk på SRHR. Tilgang til trygge og lovlige aborter kom inn allerede under tema «Staying healthy», og fortsatte å være viktig også i sesjonen om seksualitet. Seksualundervisning ble inkludert i tre av de fem tematiske områdene. Tilgang til helsetjenester og seksuelle rettigheter ble også inkludert, svært ettertrykkelig.

Sex og Politikk er fornøyd med resultatet, og for at vi fikk muligheten til å være med å presse på for SRHR! Hele deklarasjonen kan leses her.